Triptyk laget til Farris Bad hotellbar. Anna-Eva Bergman, «Komposisjon», 1951. © Bergman, Anna-Eva/BONO
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Anna-Eva Bergman, «Stele med måne», 1953. © Bergman, Anna-Eva/BONO
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Et delmål i undersøkelsene er å utvide kunnskapen om Bergmans maleteknikk. I norske aviser er det gjennom hele Bergmans karriere to ord som gjentas igjen og igjen: sølv og gull. Men hvilke metaller var det hun faktisk begynte å male med? En bredere dokumentasjon av de materialene Bergman har brukt, og de maleriske effektene hun har ønsket å oppnå, er sentral kunnskap for både tolkning og behandling av hennes kunstverk.

Flere verk kan nå undersøkes med XRF for å identifisere metallene Bergman har brukt. For enkelte verk er dette nok, da grunnstoff som for eksempel kobber og gull kan identifiseres uten å måtte ta prøver. For sikker og mer presis identifisering vil enkelte mikroprøver analyseres med SEM-EDX i samarbeid med en kjemiker fra Universitet i Oslo. Dette kan gi informasjon om de grunnstoffene som finnes i prøvene, og dermed hvilke metallblader som har blitt brukt – også for lette metaller som aluminium. 

Har du spørsmål om forskningsprosjektet?

Ida Antonia Tank Bronken

Seniorkonservator - malerikonservator