Anna-Eva Bergman, «Komposisjon», 1951. Første del av triptyk laget til Farris Bad hotels bar.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Anna-Eva Bergman (1909–1987) utviklet i årene 1950–51 en bruk av metallfolier som hun tok med seg og videreutviklet gjennom hele sin karriere. Hva kan hun ha sett og fått impulser fra av middelalder kunst og arkeologiske funn?

I anledning utstillingen «Hun blir Anna-Eva Bergman» som Nasjonalmuseet viser i 2024 gjennomføres et forskningsprosjekt som blant annet belyser dette spørsmålet, gjennom tekniske undersøkelser av kunstverk og studier av konteksten rundt Bergmans tid i Norge.

Anna-Eva Bergman, «Komposisjon», 1951. Triptyk laget til Farris Bad hotels bar.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

I 2013 kjøpte Nasjonalmuseet Bergmans Komposisjon, fra 1951. Nå har verket blitt konservert og undersøkt, og vil i utstillingen vises i sin helhet for første gang siden 1956.

Anna-Eva Bergman, Stele med måne, 1953.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland,

Med utgangspunkt i undersøkelsene av dette verket utdypes også en rekke spørsmål om Bergmans tid i Norge i årene 1947-1951, i dette tverrfaglige forskningsprosjektet som kombinerer konservering, arkivsøk og kunsthistorie. Hvilke kunstverk og påvirkninger kan trekkes frem som relevante for hennes utvikling? Det skjer en endring av både teknikk og motivvalg i Bergmans kunst i årene hun enda jobber og eksperimenterer i Norge. Hva kan hun ha sett i Norge som kan ha påvirket dette?

Et delmål i undersøkelsene er å utvide vår kunnskap om hennes maleteknikk i flere perioder gjennom hennes produksjon. I norske aviser er det gjennom hele Bergmans karriere to ord som gjentas igjen og igjen: sølv og gull. Men hvilke metaller er det hun faktisk begynner å male med?

Flere verk kan nå undersøkes med XRF for å identifisere metallene hun har brukt. For flere verk er dette nok, da grunnstoff som for eksempel kobber og gull kan identifiseres uten å måtte ta prøver.  For sikker og mer presis identifisering vil enkelte mikroprøver analyseres med SEM-EDX i samarbeid med en kjemiker fra Universitet i Oslo. Dette kan gi oss informasjon om de grunnstoffene som finnes i prøvene, og dermed hvilke metallfolier som har blitt brukt – også for lette metaller som aluminium. En bredere dokumentasjon av de materialene Bergman har brukt, og de maleriske effekter hun har ønsket å oppnå er sentral kunnskap for både tolkning og behandling av hennes kunstverk.

Verk av Anna-Eva Bergman har vært utstilt i Paris på utstillingen Inside Traveler i Musée d’Art moderne de Paris mellom 31.03.2023 og 16.7.2023.

Analyser gjøres i samarbeid med Universitet i Oslo og Hartmut Kutzke.

Har du spørsmål om forskningsprosjektet?

Ida Antonia Tank Bronken

Seniorkonservator - malerikonservator

Kilder:

Bronken, I.A.T. (2023) La feuille de métal dans l’oeuvre d’Anna-Eva Bergman «Je ne peins pas vraiment à l’or», i : Voyage vers l'intérieur : Anna-Eva Bergman, Leroy, H. (ed.). Paris : Musée d'art moderne de Paris.