Dispersjonsmalinger og -fernisser i norsk modernistisk kunst: Påvirkning på kunstnerisk uttrykk og konserveringsutfordringer

Et utvalg historiske norske industrimaling og lakk/ferniss, inkludert akryl- og vinyldispersjonsprodukter.
Foto: Laura Homer

Dette doktorgradsprosjektet undersøker hvilken betydning syntetisk vannbasert maling og ferniss har hatt for norsk modernistisk kunst fra 1950‑tallet og fremover. Prosjektet ser både på hvordan disse materialene har påvirket det kunstneriske uttrykket og hvilke utfordringer de skaper for bevaring og behandling av kunstverk av disse kunstverkene. Ni malerier fra Nasjonalmuseets samling som ikke har blitt undersøkt tidligere utgjør grunnlaget for forskningen. Disse verkene er laget av Gunnar S. Gundersen, Tor Hoff, Anna‑Eva Bergman, Dag Skedsmo, Anders Kjær, Per Kleiva og Jørgen Dobloug.

Materialhistorier  

Gjennom en historisk kartlegging av utviklingen av syntetiske harpikser, med særlig vekt på fremveksten og tilgjengeligheten av akryl- og vinyldispersjonsprodukter på det norske markedet for kunstnermateriell, undersøker avhandlingen hvordan disse industrielle utviklingene påvirket kunstnernes praksis, både for estetiske avgjørelser og valg av materialer. Sentralt i undersøkelsene står vaner knyttet til fernissering av maleriene. Arkivstudier kombinert med tekniske analyser gjør det mulig å sammenligne opprinnelige reseptformler med prøver fra de utvalgte maleriene for å kunne antyde bruk av bestemte merkevarer. Støttet av kunsthistoriske og sosialhistoriske undersøkelser rekonstruerer forskningen materialhistoriene til modernistiske malerier og deres overflatebehandlinger, og søker en hermeneutisk forståelse av hvordan dispersjonsmalinger og -fernisser ble integrert i kunstnerisk praksis, og hvordan ferniss har påvirket det visuelle uttrykket.

Kunstnerisk intensjon vs. uønsket visuell forandring

Ni malerier fra Nasjonalmuseets samling er utgangspunktet for nærmere undersøkelse. Analytiske metoder, inkludert bildediagnostikk og ikke‑invaderende teknikker i tillegg til målrettet uttak av mikroprøver, benyttes for å karakterisere syntetiske akryl- og PVA‑fernisser og dokumentere typiske nedbrytningsfenomener, som gulning, inntrukket smuss, grå og ujevne fremtoninger i malerienes overflate. Disse materialendringene er særlig skadelige for de klare, flate fargefeltene som er typiske for norsk modernisme, og stiller etiske spørsmål om hvorvidt og hvordan nedbrutte ferniss skal fjernes. Konservatorer må kontinuerlig navigere i spenningen mellom å bevare originalmateriale, respektere kunstnerens intensjon, inkludert bevisst bruk av ferniss, og å begrense uønsket visuell forandring forårsaket av aldrende overflatebelegg. Denne spenningen undersøkes i detalj med spesifikk referanse til samlingsverkene.

Gunnar S. Gundersen, «Vintersol», 1966. Digitalt mikroskop som viser det misfargede, nedbrutte og ujevne laget av ferniss.© Gundersen, Gunnar S./BONO Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Samarbeid med et mobilt laboratorium

Prosjektet har fått vitenskapelig støtte fra det mobile laboratoriet MOLAB, som finansieres gjennom EU‑programmet IPERION HS. Ni forskere besøkte Nasjonalmuseet sommeren 2023 og gjennomførte ikke‑invaderende naturvitenskapelige analyser av maleriene ved hjelp av seks ulike analytiske instrumenter. Resultatene av disse analysene vil benyttes til å velge materialer for testmalerier (mock‑ups), for å kunne teste fernissers fjernbarhet på en trygg måte. Nye rengjøringsmetoder, som nanogeler, nanostrukturerte væsker og PVA‑Borax‑geler, vil bli testet og evaluert.

Et av MOLAB‑teamene på besøk i Nasjonalmuseet i august 2023. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Refleksjoner

Resultatene bidrar både til kunsthistorisk og konserveringsfaglig forskning og viser at forståelsen av den historiske utviklingen av dispersjonsmalinger og -fernisser, deres tilgjengelighet på markedet og deres rolle i kunstneriske beslutningsprosesser er kritisk nødvendig for å utarbeide etisk forankrede konserveringsstrategier for modernistiske verk. Avhandlingen argumenterer til sist for samarbeid mellom konservatorer, kunsthistorikere, naturvitere og, der det er mulig, levende kunstnere, slik at modernistiske verk kan bevares på måter som balanserer originale overflater med realitetene knyttet til materialnedbrytning.

Forskningsinstitusjoner

Forskningsprosjektet er fullfinansiert av Nasjonalmuseet og doktorgraden tas tilknyttet Universitetet i Oslo. Doktorgraden er planlagt levert i 2027. Forskningen vil bli presentert på relevante internasjonale konferanser, samt gjennom fagfellevurderte artikler og publikasjoner. Et unikt trekk ved prosjektet er den løpende, åpne dialogen med levende kunstnere om deres materialvalg og bruk av ferniss.

Prosjektveiledere  

  • Professor Noëlle Streeton, Universitetet i Oslo  
  • Senior konserveringsforsker Bronwyn Ormsby, Tate, London  
  • Professor Gunnar Heydenreich, Cologne Institute of Conservation Sciences  

Videre lesning

Kontakt

Laura Homer

Konservator - malerikonservator