Blomstene og hagen var kunstneren Frida Hansens (1855–1931) store inspirasjon gjennom livet. Doktorgradsprosjektet «Floral entanglements: Frida Hansen’s weaving and gardening practices» ser nærmere på vevingen og hagearbeidet hennes og spør om disse kreative aktivitetene kan forstås som økokulturelle praksiser som synliggjør relasjoner mellom mennesker og natur.

Hansen var en sentral figur under 1890-tallets norske vevrenessanse, samt en av Skandinavias mest fremtredende art nouveau-kunstnere. Hun omfavnet tidens fornyede interesser for kunsthåndverk og blomsterornamentikk, og hennes lidenskap for blomster inspirerte og fulgte henne gjennom hele livet. Som ung anla hun et storslått hageanlegg rundt familieeiendommen i Stavanger, og senere så hun hagedrømmen vekkes til live igjen i de vevde teppene sine, spesielt i de transparente portierene laget i hennes egen «åpne veving». Plantenes verden påvirket også teppenes materielle egenskaper; de hadde rike fargeuttrykk som Hansen utviklet ved hjelp av tradisjonelle plantefargingsoppskrifter som hun samlet fra gamle bondekoner på Jæren og i Ryfylke.