Hva kan vi lære av kunstbasert formidling?
Et forskningsprosjekt basert på nye formidlingsmetoder i Nasjonalmuseets samlingsutstilling.
I et av Nasjonalmuseets forskningsprosjekter, undersøkes publikums bruk av og erfaring med museets nye formidlingsmetoder. Spørsmålet om hvordan museet kan tilgjengeliggjøres for ulike publikumsgrupper i utstillingsrommene, har vært førende for utviklingen av formidlingen i samlingsutstillingen. Undersøkelser av nye formidlingsmetoder er et område som prioriteres i Nasjonalmuseets strategi for forskning og utvikling (2021–2025), hvor kunstbasert formidling løftes frem spesielt. Kunstbasert formidling innebærer involvering av publikum gjennom aktiviteter som er direkte knyttet til kunsten i samlingsutstillingen. Formidlingsaktivitetene rettes mot ulike publikumsgrupper, på tvers av alder. Denne formidlingspraksisen er utviklet for å ivareta en sanselig, visuell og praktisk tilnærming til kunsten.
Formidlingstiltak i Nasjonalmuseets samlingsutstilling
Forskningsprosjektet undersøker de ulike formidlingstiltakene som er utviklet til museets samlingsutstilling. I omtrent halvparten av de over 80 utstillingsrommene, finnes blant annet spesialutformede benker med formidlingsaktiviteter, tegnerom og filosofiske samtalekort. Samtlige aktiviteter tar utgangspunkt i de utstilte verkene og utstillingsrommenes ulike temaer. For eksempel kan publikum lage egenkomponerte vase-mønstre, kjenne lukten av tjære og hav, og sette sammen ord av politisk karakter.
Det unike med dette formidlingsgrepet er at aktivitetene skjer i selve utstillingsrommet. Her benyttes et bredt spekter av sanselige, visuelle og praktiske tilnærminger som engasjerer publikum på ulike vis. Målet med aktivitetene er å involvere publikum og bidra til å gi større grad av eierskap til kunstopplevelser.
Forskningsmetoder
Metodene benyttet i undersøkelsene av formidlingen er både kvalitative og kvantitative. Dette innebærer dybdeintervjuer, observasjoner og statistikk. Et av målene med å ta i bruk praksisbaserte forskningsmetoder, er å komme frem til ny innsikt om kunstbasert formidling i utstillingsrommene. Et annet mål er å etablere et godt vurderingsgrunnlag for formidling generelt, som kan brukes både internt og eksternt. I utviklingen av ulike formidlingsgrep i fremtidige utstillinger, vil dette kunne bidra til å riktige valg om hvordan kunstbasert formidling skal brukes. Forskningsprosjektet undersøker også sanselige aktiviteters betydning i en større samfunnsmessig sammenheng, i forhold til blant annet livsmestring, helse, læring, kritisk tenkning, demokrati og medvirkning.
Bidragsytere i forskningsprosjektet
Det toårige forskningsprosjektet, som er ledet av Anna Carin Hedberg, involverer både interne og eksterne fagpersoner. I utviklingen av formidlingstiltakene har Mariken Kramer, Jeanette Eek Jensen, Brynhild Slaatto, Guri Guri Henriksen og Eli Solsrud bidratt. De filosofiske samtalekortene er utviklet av Camilla Frøland Sramek og Anita Rebolledo. Forskningen på tegnerommene som et formidlingsgrep ledes og utvikles i samarbeid med Rikke Lundgreen.
Kommende publikasjoner
Resultatene presenteres i ulike fagfellevurderte artikler, blant annet i de kommende publikasjonene Drawing as Data, Methodology, and Pedagogy (som utgis av Intellect Books i 2024) og Estetiske fag i samfunn (som utgis av Cappelen Damm Akademisk i 2024).
