Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Forskningsmetoder

Metodene benyttet i undersøkelsene av formidlingen er både kvalitative og kvantitative. Dette innebærer dybdeintervjuer, observasjoner og statistikk. Et av målene med å ta i bruk praksisbaserte forskningsmetoder, er å komme frem til ny innsikt om kunstbasert formidling i utstillingsrommene. Et annet mål er å etablere et godt vurderingsgrunnlag for formidling generelt, som kan brukes både internt og eksternt. I utviklingen av ulike formidlingsgrep i fremtidige utstillinger, vil dette kunne bidra til å riktige valg om hvordan kunstbasert formidling skal brukes. Forskningsprosjektet undersøker også sanselige aktiviteters betydning i en større samfunnsmessig sammenheng, i forhold til blant annet livsmestring, helse, læring, kritisk tenkning, demokrati og medvirkning.

Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Bidragsytere i forskningsprosjektet

Det toårige forskningsprosjektet, som er ledet av Anna Carin Hedberg, involverer både interne og eksterne fagpersoner. I utviklingen av formidlingstiltakene har Mariken Kramer, Jeanette Eek Jensen, Brynhild Slaatto, Guri Guri Henriksen og Eli Solsrud bidratt. De filosofiske samtalekortene er utviklet av Camilla Frøland Sramek og Anita Rebolledo. Forskningen på tegnerommene som et formidlingsgrep ledes og utvikles i samarbeid med Rikke Lundgreen. Merete Hermansen Jonvik er faglig ressurs og veileder for prosjektet.

Kommende publikasjoner

Resultatene presenteres i ulike fagfellevurderte artikler, blant annet i de kommende publikasjonene Drawing as Data, Methodology, and Pedagogy (som utgis av Intellect Books i 2025) og Estetiske fag i samfunn (som utgis av Cappelen Damm Akademisk i 2025).