Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

Hva innebærer kvalitet i et kunstmuseum med hovedmålsettingen om å nå ut til alle og være en plattform for mangfold, deltakelse og flerstemmighet?

Under den internasjonale forskningskonferansen Art in Education ved OsloMet i august 2019, holdt kurator formidling ved Nasjonalmuseet Line Engen innlegget «Practice-led Research in the Art Museum: Research on Education Practices Led by the Practitioners». Her delte Engen sine erfaringer med praksisforskning og bruken av nye forskningsmodeller for praksisbasert forskning i kunstmuseet. Foredraget ble publisert som en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nordic Journal of Art & Research våren 2021.

Behovet for økt kunnskap om nye formidlingspraksiser

Artikkelen tar for seg formidlingsfaget, som er i sterk vekst i kunstmuseene. Her vises det til behovet for en høyere bevissthet rundt- og mer kunnskap om nye formidlingspraksiser. Det understrekes at dagens kunstmuseum står overfor nye forventninger fra samfunnet og beslutningstakere om å være en relevant sosial og demokratisk plattform, tilgjengelig for alle. For å muliggjøre en slik tilgjengelighet, argumenterer Engen for at kunstmuseene må dra nytte av et bredt spekter av kunnskap, hvor kunnskap om publikum står sentralt.

Et ønske om å utfordre et tradisjonelt faghierarki

Videre tar artikkelen for seg det tradisjonelle faghierarkiet og kunnskapshegemoniet i kunstmuseene, som historisk sett har vektlagt kunnskap om samling og verk framfor kunnskap om publikum, formidling og praksis. Engen hevder at en viktig årsak til denne ubalansen har vært en mangel på adekvate forskningsmetoder relatert til praksis. Hun påpeker at definisjonene av begrepene «kunnskap», «faglighet» og «kvalitet» har vært for snevre. Engen stiller seg derfor spørsmålene: hva innebærer kunnskap, faglighet og kvalitet i et kunstmuseum med hovedmålsettingen om å nå ut til alle og være en plattform for mangfold, deltakelse og flerstemmighet? Hvis et museum ønsker å være en relevant plattform i dagens samfunn, hvordan kan da forskningen adressere dette?

Utviklingen av nye forskningsstandarder

Engen viser til kunstmuseer internasjonalt, som nå benytter modeller hentet fra andre fagfelt for å utvikle nye forskningsstandarder. Deriblant trekker hun frem britiske Tate med forskningsleder Emily Pringle i spissen, som et av museene som har gjennomgått en omfattende endring – i stor grad på grunn av forandringer i museets tenkemåte rundt publikum, praksis og forskning.

Et forslag til en ny modell for museumsforskning

Artikkelen reflekterer rundt hvordan og hvorfor det er viktig for formidlere å forske på egen praksis. Her legges det frem et forslag til en forskningsmodell som legger vekt på en praksisbasert forskning, metodisk tverrfaglig prosjektarbeid og kunnskapsdeling. Argumentasjonen støtter seg til modellen fra Tate, Engens egen praksiserfaring og andre teoretiske perspektiver – deriblant ulike pedagogiske modeller og Lars Laird Iversens bok Uenighetsfelleskap: blikk på demokratisk samhandling.

 

Les artikkelen om praksisbasert forskning her 

 

Referanser

Engen, L. (2021). Practice-led Research in the Art Museum: Research on Education Practices Led by the Practitioners. Nordic Journal of Art & Research, 10(2). https://doi.org/10.7577/information.3769

Iversen, L. L. (2014). Uenighetsfellesskap: blikk på demokratisk samhandling. Universitetsforlaget.

Pringle, E. (2019). Rethinking Research in the Art Museum. Routledge.