Nye formidlingspraksiser i nordiske kunstmuseer

I antologien presenteres både etablerte og nyskapende formidlingspraksiser i noen av de største nordiske kunstmuseene. Artiklene er skrevet av dem som har bidratt til å utvikle disse praksisene. Skribentene kommer fra ulike disipliner og har forskjellige roller i museene. Blant disse er formidlings- og samlingskuratorer, direktører og kommunikasjonsrådgivere.

Man får blant annet høre om Nasjonalmuseets filosofiske samtaler, Kiasmas fargelek, mentalt fitnessenter på ARoS, danseomvisninger på Munchmuseet, digitale «soffvisningar» fra Moderna Museet og Louisianas Børnehus. I en av bokas forskningsartikler diskuterer nestor innen dialogbasert undervisning, professor Olga Dysthe, kunstformidling for barn og unge i kunstmuseet.

Bokas fagredaktører er Line Engen, kurator formidling ved Nasjonalmuseet og Boel Christensen-Scheel, dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det overordnede målet med boka har vært å løfte frem, synliggjøre og dele praksiskunnskap og erfaringer fra de nordiske kunstmuseene. Sentrale spørsmål i boka er: hvordan jobber fagfolkene i museene med å utforske og utvikle formidlingskonsepter for publikum? Hva er egentlig kunstformidling i dag? 

Formidlingsfaget blir stadig viktigere

I løpet av de siste tiårene har kravene til kunstmuseene endret seg radikalt. I dagens kulturliv forventes det at kunstmuseet skal være en plattform, ikke bare for opplevelse, læring og refleksjon, men også for flerstemmighet, sosialt samvær, deltakelse og mangfold. Som følge av dette, blir formidlingen stadig mer sentral – både i faglitteraturen og i museenes strategier.

Nytekning innen forskning på formidling

Antologien består av en sammensetning av både fagfellevurderte og ikke-fagfellevurderte tekster. Boka er dermed et eksempel på at kunnskapsdeling eller refleksjoner over egen praksis ikke nødvendigvis trenger å være forskning; det kan også være avsatt tid til refleksjon eller evaluering. Dette kan innebære pedagogisk eller kunstnerisk utviklingsarbeid, der et museum tillater pilotprosjekter og utprøvinger i praksis, eller et vitenskapelig forskningsarbeid.

Forskning på egen praksis

Ifølge bokas fagredaktører, er det særlig to grunner til at det er viktig at de som utvikler formidlingspraksiser får tid og rom til å undersøke og forske på egen praksis. Den ene er at det vil bidra til faglig utvikling og et større refleksjonsrom – både for den enkelte praktiker og for museene, gjennom deling av kunnskap og erfaring. En annen grunn, er å skape en høyere grad av refleksivitet og transparens gjennom å gi innsyn i hvordan de faglige prosessene i kunstmuseene foregår. 

Forskning fra Nasjonalmuseet

Engen (Nasjonalmuseet) og Christensen-Scheel (KHiO) har bidratt med forskingsartikkelen «Den nye formidlingen i kunstmuseet: deltakelsespraksiser, praksisrefleksjon og forskning». Artikkelen omhandler noen av utviklingstrekkene som har preget formidlingsfeltet de siste årene, både ut ifra et praktisk og et teoretisk formidlingsperspektiv. Antologien inneholder også artikler skrevet av to av Nasjonalmuseets tidligere kurator formidlere (som nå er pensjonert), Anita Rebolledo og Helga Gravermoen.

Publikumsdeltagelse som sentralt element

Betydningen av publikumsdeltakelse i den nye formidlingen, er et fellestrekk i bokas forskningsbidrag fra Nasjonalmuseet. I Engen og Christens-Scheels artikkel, pekes det på fremveksten av ulike former for deltakelsespraksis i utstillingsarealene. De undersøker også tendenser innen nyere forskning på formidlingspraksiser – både nasjonalt og internasjonalt, og hvordan denne forskningen bidrar til å påvirke de tverrfaglige kreative prosessene i museene, til kunnskapsdeling og faglig vekst.

I artikkelen «Filosofisk samtale i formidlingen av kunst til skoleelever» beskriver Rebolledo utviklingen og gjennomføringen av filosofiske samtaler, med skoleelever som målgruppe, som formidlingsmetode i Nasjonalmuseet. Denne metoden tar utgangspunkt i at innholdet i samtalen skapes av de som er til stede. Evalueringen viser at denne metoden bidro til økt deltagelse og til at elevene i høyere grad opplevde at uttalelsene deres ble tatt på alvor.

Gravermoens artikkel «SE, RØR, HØR!» tar for seg arbeidet med en multisensorisk lærerveiledning som legger til rette for at barn og unge skal få muligheten til å forstå og oppleve modernistiske skulpturer gjennom berøring, musikk, tegning, dans og filosofiske samtaler. 

Les mer om boka her 

Engen, L. og Christensen-Scheel, B. (red.) (2022). Et kunstmuseum i endring? - nye formidlingspraksiser i Norden. Museumsforlaget.