Maleri av Munan Øvrelid

Nasjonalmuseet har kjøpt inn maleriet Buttons unbuttoned and empty plates (2023) av Munan Øvrelid (f. 1978). Det ble vist i utstillingen «The Lilies of the Field, the Birds of the Air, and Peaches in between» i Galleri Haaken. Fra kunstnerens første utstilling i samme galleri har museet allerede et maleri med en enhjørning framstilt i et intrikat og illusjonistisk kabinett (The Death of a Unicorn and the Birth of Speculation, 2020).  
 
Øvrelids malerier er rike på kunsthistoriske referanser, poesi og illusjonistiske, maleriske og romlige grep. Han har gjennom de siste årene utviklet en helt særegen ikonografi som framstiller ikoniske kunstverk sammen med tomatsuppe, fruktfat, figurer fra ulike tidsaldre og mytiske dyreskikkelser. Øvrelid forener det naturtro og realistiske med tredimensjonale effekter og en surrealistisk impuls.  

Joar Nangos gamme fra Nasjonalmuseets åpningsutstilling

Nasjonalmuseet har kjøpt inn A House for All Cosmologies av kunstner og arkitekt Joar Nango i samarbeid med Tobias Aputsiaq Prytz, Eystein Talleraas, Eivind Nygård, Robert Julian Badenhope Hvistendahl, Arne Terje Sæther og Christian Mong. Det arkitektoniske kunstverket er et bygg inspirert av den samiske torvgammen darfegoahti.  
 
Verket ble laget til utstillingen «Jeg kaller det kunst» og er plassert på museets takterrasse. Både i kontrast til og i samspill med museets arkitektur, skaper Nango et rom og et sted basert på kortreist treverk, blant annet fra skogen på Bygdøy, gjenbruk av materialer og restmaterialer fra museets byggeprosess. I dialogen og stedet som oppstår mellom de to arkitektoniske tradisjonene, er meningen å bruke gammen som et sted å være. Her kan du tre inn, sitte ned, tenke, samtale eller bare nyte flammene fra árran.  

Smykke av Art Smith

Armringen er laget av smykkekunstneren Arthur George Smith (1917–1982), med kunstnernavnet Art Smith. I perioden 1948–1952 produserte han flere utgaver av denne modellen, både i sølv og, som denne, i messing og patinert kobber. Det er dette smykket han er mest kjent for. Armringen har en interessant norsk eierhistorie. I 1960- og 70-årene viser produksjonen hans en sterk påvirkning fra skandinavisk smykkedesign.  
 
Art Smith ble født på Cuba, hans foreldre har afrikansk opprinnelse. I 1920 flyttet familien til New York. Han fikk studieplass ved Cooper Union, NYU i en tid der det kun var tillatt med seks studenter av gangen med afro-amerikansk bakgrunn. På skolen fordypet han seg i arkitektur, interiørdesign, skulptur og maleri. Det var først da han traff den unge smykkekunstneren Winifred Mason at han gikk fullt inn for smykket som medium. I 1946 etablerte han egen praksis. Art Smith møtte mye motstand gjennom karrieren. Det å være farget og åpen homoseksuell i et hvitt kunstmiljø og aktiv i Civil Right- og Gay Rights-bevegelsene medførte diskriminering og hets. Hans verksted og butikk ble flere ganger utsatt for hærverk.  
 
Art Smith ble tidlig anerkjent av museer, media og en progressiv kundekrets. I dag regnes han som en av de sentrale kunstnerne som var med på å forme den amerikanske smykkekunsten, som igjen var et forbilde for norsk smykkekunst, særlig i 1980-årene. 

Porselen av Hanne Heuch

Hanne Heuch (f. 1954) har gjennom tiår tålmodig undersøkt porselenets karakter og hvor langt materialet kan presses. Med verket Sky II innlemmes hennes historier om porselensmaterialets utprøvinger i Nasjonalmuseets samling. Heuch har siden studietiden vært interessert i porselensindustri og fikk allerede i 1981 mulighet til et arbeidsopphold ved Porsgrunds Porselænsfabrik. De siste årene har hun arbeidet ved NTP/Norsk Teknisk Porselensfabrikk i Fredrikstad.  
 
I utstillingen i Galleri Format, hvor Sky II ble vist, var deformasjon et gjennomgående tema. Med ulike glasurer, én blank og én matt, deformeres gjenstander med samme form i varierende grad, og slik blir det en mykhet i porselensmaterialet som ikke kan oppnås ved andre metoder.  

Skulpturer i gips og bronsje av Hans Arp

Nasjonalmuseet har fått 24 skulpturer av den fransk-tyske kunstneren Hans Arp (1886–1966). Gaven kommer fra Stiftelsen Hans Arp og Sophie Taeuber-Arp som nylig donerte over 200 skulpturer til 10 ulike museer verden over. I tillegg til å være et enestående tilskudd til museets samling, markerer også donasjonen starten på et samarbeid om forskning på Hans Arps kunstnerskap på tvers av de ulike institusjonene.  
 
Kunstnerens utstrakte bruk av gips har vært sentral i arbeidet hans. Han lagde og gjenskapte, brukte og testet dynamiske modellerings- og skulpturteknikker. Ut fra denne arbeidsmetoden dukket det opp en verden av mangeformede skulpturer. Sammen representerte de en integrert skapelsesprosess før de ble ferdigstilt i bronse.  
 
– Hans Arp er en sentral kunstner i både norsk og internasjonal sammenheng. At vi nå har fått 24 skulpturer av Arp til vår samling er fantastisk. Vi gleder oss til videre samarbeid med de andre institusjonene, sier Nasjonalmuseets samlingsdirektør Stina Högkvist.  
 
Fire av Hans Arps skulpturer kan nå oppleves i museets utstilling «Louise Bourgeois. Imaginære samtaler» som står i Lyshallen til og med 6. august 2023.