Hvordan være sikker på at digital kunst bevares for framtiden?

Det viktigste målet med å bevare digital kunst er å gjøre den «tilgjengelig» i framtiden ved å hindre tap av data og metadata (informasjon om kunstverket og verkets/filens/dataenes historikk) og beskytte den mot at program- og maskinvare går ut på dato. Framgangsmåter og metoder for å bevare digital kunst varierer fra tilfelle til tilfelle, men generelt handler det om:

1. Å bevare data: Det er viktig å huske at sikkerhetskopiering ikke er nok til å garantere at dataene vil være tilgjengelig i framtiden. Filformater (hvordan data er pakket inn og blir gjenkjent som det det er) og kodeker (hvordan data pakkes/kodes og dekodes) kan gå ut på dato og bli utilgjengelige i framtiden, noe som innebærer at vi fortsatt har dataenes bytes og bits, men ikke er i stand til å lese eller spille dem av. Derfor er det veldig viktig å overføre kunstnerens filer til åpen kildekode og veldokumenterte filformater og kodeker. Når det gjelder bevaring av «fysiske» data, er det dessuten viktig å friske opp og sjekke integriteten til dataene regelmessig ved å kontrollere at de er uendret.

2. Å bevare informasjon om de digitale kunstverkene og historikken deres: Hvis du tenker på at et digitalt kunstverk ikke består av annet enn nuller og enere (bortsett fra maskinvaren), er det viktig å feste beskrivelsene av et kunstverk til selve dataene, slik at de som skal hente det frem senere, vet hva dataene er og hva de handler om. Denne «informasjonen om data» kalles metadata. Eksempler på metadata vi henter ut av og oppretter for et digitalt kunstverk, er: informasjon om kunstneren, filinformasjon, informasjon om verket (tittel, hva det består av, produksjonsdato osv.) Det er også viktig å dokumentere verkshistorikken, for eksempel hva konservatoren har gjort med filen (konvertering, opprettelse av derivater osv.), hva slags maskinvare og hvilke prosesser som har vært involvert, hvor den er og har vært lagret osv.

3. At både program- og maskinvare kan gå ut på dato: Fordi vi er avhengige av relevante program- og maskinvaremiljøer for å ha tilgang til og kunne spille av innholdet i alle dataobjekter, er det like viktig å dokumentere og bevare disse program- og maskinvaremiljøene som selve dataene, i en museumskontekst. For eksempel vil en interaktiv digital lydinstallasjon kreve god dokumentasjon og bevaring av ikke bare den digitale lydfilen, men også av programmet (egenutviklet eller kommersiell programvare) som spiller av lydfilen samt programmet som kjører de interaktive komponentene og datamaskinens operativsystem. Noen ganger, hvis den aktuelle program- og maskinvaren ikke er tilgjengelig lenger, er det nødvendig å «emulere» slike program- og maskinvaremiljøer.

Hilsen Jina, konservator nye kunstformer.