Isen

Kunstneren skildrer det psykologiske dramaet som utspiller seg mellom familiemedlemmene. Moren, faren og det minste barnet er mørke og skisseaktig malt. Piken, som står for seg selv i sentrum av bildet, er den enste som har naturlig ansiktsfarge. Armene hennes henger uvirksomme ned langs siden og hele skikkelsen gir inntrykk av isolasjon og ensomhet.

Vitner til utenforskap

Det er vanlig å tolke Isen som et bilde på Lena Cronqvists egen barndom og familie. De voksne får karakter av noe truende, at de er kilden til ensomheten og forlattheten det eldste barnet utsettes for. Det kunstneriske uttrykket får en slags terapeutisk karakter, og det kan synes som om bildet er en form for betroelser. Vi som ser på bildet kan identifisere oss med jenta og bli vitne til hennes utenforskap.

Menneskets sårbarhet er gitt visuell form i store deler av Cronqvists kunst, som ofte er blitt tolket biografisk. Isen kan oppfattes som et barndomsminne, et gammelt fotografi kunstneren har funnet i familiealbumet og brukt som utgangspunkt for maleriet. De to barna står mellom mor og far på bredden av en islagt fjord. Isen dekker litt over halve bildet. Over den er en kald, blek vinterhimmel. Isen kan tematisere omsorgssvikt – og tittelen blir en metafor for kulden den store piken er utsatt for. Også årstiden og fargene kan oppfattes symbolsk, som en mental tilstand.

Ensomhet og mangel på samhold preger serien Familiebilder. Isen inngår her sammen med bildene Vägen, 1976, hvor barnet bokstavelig talt står i veien for foreldrene, og Häcken, 1976, hvor trærne skiller faren fra moren og barnet slik at barnet blir stående mellom foreldrene.

Private og universelle temaer

Cronqvist var nesten 40 år da hun malte Isen, som reflekterer den voksene kunstnerens blikk på barndommen. Situasjonene kunstneren avbilder i mange av sine bilder, er ofte egne erfaringer. Det at hun ofte bruker sine egne trekk i ansiktet på personene i bildene bidrar til at kunsten hennes tolkes selvbiografisk.  Men de eksistensielle temaene som kjærlighet, barndom, moderskap, ensomhet og død som hun berører i kunsten, er ikke bare private, de er også allmenne og universelle.

Biografi

Cronqvists formspråk er figurativt, saklig og uttrykksfullt. Bildene karakteriseres som litterære fordi de ofte tar utgangspunkt i hennes egne erfaringer. Hun ble født i Karlstad i 1938, og studerte ved Konstfack 1958–59 og ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm fra 1959–64, og har stilt ut i Norden, Paris og New York. Hennes verk er innkjøpt av de fleste kunstmuseer og samlinger i Sverige og Nasjonalmuseet i Oslo.

Tekst: Anita Rebolledo