Jichin

Kumi Sugaï var en av Japans fremste samtidsmalere og grafikere. Før andre verdenskrig studerte han kunst i Kobe, Japan. Etter krigen reiste han rundt i Europa og bosatte seg etter noen år i Paris. I sine tidligste verk blandet han trykkteknikker fra tresnittene i den tradisjonelle japanske kunstretningen ukioy-e, utviklet i Japan i Edo-perioden (1603–1867), sammen med motiver som hadde referanser fra den vestlige verden. Den tidlige japanske stilen, som særlig ble brukt i kommersielt henseende, passet bra som underlag for å framføre pop-kunstens ideal om hverdagslige motiver, som også Sugaï var påvirket av.

Sugaï slo gjennom internasjonalt i 1950-årene med sine abstrakte hard-edge-bilder, der kontrasterende farger og former gjerne ble stilt opp mot hverandre. I disse bildene med sine monokrome fargefelt ble alle referanser til kunstnerens hånd visket ut. I slutten av 1950-årene skjedde det imidlertid en markant forandring i Sugaïs kunst. Nå forlot han etter hvert de abstrakte, fargesterke motivene til fordel for mer kalligrafiske arbeider i en jordfargeskala. Koblingen til hjemlandets tradisjoner synes å ha blitt stadig viktigere, og motivene kunne gjerne, som i Jichin, være basert på japanske skrifttegn. Grafikk ble erstattet av oljemaleri, masseopplagene av enkeltverk. Stilen ble friere og sporene av kunstnerens hånd ble mer tydelige.