Halvparten av B

Sammen med kunstnere som Donald Judd, Carl Andre og Dan Flavin, er Sol LeWitt en av nøkkelfigurene i minimalistisk kunst, og med sine læresetninger fra 1967 og 1968 er han også hjernen bak konseptkunst. Begge kunstretninger har hatt stor innflytelse fra midten av 1960-årene og frem til i dag. LeWitt, som har blitt vist på de ledende museene i hele verden, er mest kjent for sine mer enn 1.200 regelbundne, stedsspesifikke veggtegninger og sine modulbaserte tredimensjonale verk, men han arbeidet også mye med grafikk, tegninger og gouache. Nøkkelen til kunsten hans ligger i den vekten han la på kunstverkets underliggende idé fremfor dets fysiske utforming.

Nasjonalmuseet eier en serie med gouachemalerier og to tredimensjonale verk av LeWitt. Half-Off B er et eksempel på det LeWitt kalte strukturer (fremfor «skulpturer »), som han begynte å lage midt i 1960-årene. Grunnlaget for de fleste av disse verkene er en serie med kuber i et utall av former. Siden kubene er åpne, viser de frem skjelettet eller strukturen, som samtidig utgjør selve kunstverket. LeWitt brukte kuben fordi «dens mest interessante kjennetegn er at den er forholdsvis uinteressant. Den beste måten å bruke kuben på er som en grunnenhet til mer avanserte formål, som det grammatikalske midlet som verket tar utgangspunkt i.» Denne tørre analysen virker typisk for LeWitt, og han uttrykker det kanskje best i sin første læresetning om konseptkunst: «Konseptkunstnere er mystikere fremfor rasjonalister. De trekker intuitive slutninger som logikken ikke leder frem til.»