Veksling II

I de første 20 årene av Bjørn Ransves kunstnerskap utforsket han menneske- og figurmotivet i en rekke høyst ulikeartede billedtyper. Tidlige verk fra 1970-årene preges av en ambisjon om å nærme seg den store figurative, maleriske tradisjonen på samtidens nye og krevende premisser, etter den modernistiske abstraksjonen. I slutten av 1980-årene skiftet han retning mot et mer redusert, formalt billedspråk. Ransves variasjoner av abstrakte uttrykk skulle vise seg å bli like ulikeartede som hans figurmotiver. Men om bildene vendte seg bort fra den konkrete, gjenkjennelige figuren, kan mange av de senere verkene også forstås som en utforsking av et grunnleggende fenomen i maleriet: figur på grunn.

Ransves serie «Vekslinger» består av bilder i to farger, komponert med gjentatte formasjoner på hver side av en loddrett midtlinje. Feltene som dannes er avgrenset mot grunnen av uregelmessige kanter, som om de var revet av eller som om de markerte en naturlig konturlinje ved betraktning av et landskapselement på lang avstand. Likevel henviser ikke bildet direkte til noe spesifikt naturmotiv. Snarere eksisterer det i sin egen formvirkelighet, der vi ikke kan identifisere en farge eller form som del av figuren eller grunnen, men der de eksisterer i gjensidig balanse eller vekselvirkning. Maleriet Veksling II fra 1989 er et vakkert meditasjonsstykke av form, farge, bevegelse og harmoni.

Ransve vokste opp i Oslo og ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi.