Krakk

Dansepaviljongen ved Glomdalsmuseet er et av Are Vesterlids aller fineste verk og viser arkitektens evne til å se hvert oppdrag som unikt. Momenter fra ulike inspirasjonskilder er kombinert på en selvfølgelig og elegant måte. Takenes usedvanlige, lette trekonstruksjoner refererer både til moderne amerikansk vestkystarkitektur, som Vesterlid hadde sett da han var i USA i 1950-årene, og til japanske og nordiske tradisjoner.

Vesterlid gjennomtegnet anlegget og var ansvarlig for både fast innredning og løse møbler. Denne krakken fant opprinnelig sin plass blant flere i dansepaviljongens trinnvise kafeteriasone, avgrenset av betongmurer. Som huset, er sittemøbelet bygget opp av to hovedmaterialer. Setet består av mykt formede trestykker som danner en avrundet trekant. Hvert av de tre skråstilte beina er igjen satt sammen av tre smale stålstag, som møtes i bunnen og spenner ut til tre ganger tre festepunkter under setet. Utformingen speiler arkitektens interesse for norske byggetradisjoner og internasjonale forbilder. På samme måte som fjøskrakkens trebeinsprinsipp, er Vesterlids versjon funksjonell, fleksibel og lett å flytte. De tynne beina henviser samtidig til tidens lette stålmøbler tegnet av blant andre Ray og Charles Eames og Eero Saarinen.

Vesterlid framhevet selv betydningen av å ha opplevd den førmoderne norske landsbygda og var gjennom hele sin karriere opptatt av folkearkitekturen. I 1962 fikk han Treprisen for sitt arbeid med å fornye og videreutvikle norske tretradisjoner.