Av Arne Korsmos mange urealiserte prosjekter, står Tostrupgården i en klasse for seg.
Det 17-etasjes høye huset på trekanttomten mellom Karl Johans gate, Lille Grensen og Akersgata danner avslutningen i en av de mange planene han hadde for Oslos sentrum. Her forlenges Studenterlunden forbi Stortinget og helt ned til Østbanestasjonen. Paviljonger og høyhus står på søyler i det langstrakte parkdraget.
Prosjektets framsynte idé var å samle åtte gårdeiere i ett enhetlig anlegg. Et treetasjes bånd, med butikker på gateplan, omkranser et sentralt tårn, forretningenes «felles økonomiske affair». Tårnets skråstilte søyler skulle optimalisere arealet og utkraginger over butikkene gi karakter av «loggia-gater». Sentrumsplanen vitner om Korsmos fortsatte tro på modernismens byplanidealer etter krigen, mens Tostrupsgården også antyder tanker for en ny urban tetthet, i tråd med samtidige bevegelser i arkitektsammenslutningen CIAM (Congrès Internationaux d’Architecture Moderne).
Korsmo fikk oppdraget av Jacob Tostrup Prytz, far til hans kone Grete Prytz. J.T. Prytz var kunstnerisk leder i familiefirmaet J. Tostrup gullsmed, som holdt til i bygningen fra 1898. Arbeidet med en ny og større bygård inngikk i Korsmos økende engasjementer i familiekonsernet, som foruten sølvarbeider i samarbeid med Grete Prytz, omfattet planer for innredning og ombygging av den eksisterende gården.
Utførelsen av modellens presise, geometriske konstruksjon demonstrerer arkitektens orientering mot alt som var nytt: Spinkelt metall og farget pleksiglass er nyskapende i modelltradisjonen, i alle fall i norsk sammenheng.
