Udkast til Kirkebygninger på Landet i Norge. Plansje 7

Med eneveldet overtok kongemakten eiendomsretten over kirkene. Da den nordiske krig førte til en temmelig slunken statskasse, solgte kong Frederik IV (1671–1730) over 600 norske kirker til privatpersoner. Godset som fulgte med var ofte innbringende, men vedlikeholdet av selve kirkebygningene var en belastning for de nye eierne. Flere av bygningene ble vanskjøttet, og vedlikeholdsetterslepet var stort. Etter unionsoppløsningen i 1814 ble det innført en sentral kontroll for kirkerelaterte byggeplaner.

Konsulent i kirkesaker fra 1822 til 1869 var Den kongelige tegneskole, hvor styret overlot bedømmelsen til en av skolens arkitekter. De første årene var det slottsarkitekt Linstow, lærer i bygningsklassen, som hadde oppgaven. De innsendte tegningene var ofte ubehjelpelige, og for å bøte på dette problemet utformet Linstow en serie typetegninger publisert under tittelen Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge: til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker hensigtsmæssigen og med Oeconomie. Plansjeverket var utgitt av departementet, og det kan ifølge kunsthistoriker Jens Christian Eldal ses som den første læreboken i bygningsfag utgitt i Norge. Utformingen av tegningen er i tidstypisk dempet empire, på dette bladet ikke minst synlig i de klassisistiske elementene i døromrammingene. Tegningene var utgangspunkt for oppføringen av omkring 70 kirker.