Representerer Gudolf Blakstad og Jens Dunkers vinnerutkast Nocturne fra 1919 gjennombruddet for moderne nyklassisisme i Norge? Meningene er delte, og stridens kjerne er denne perspektivskissen.
Fasaden mot Uranienborgveien er symmetrisk bygget opp med kull og pastellkritt. Betrakterens blikk dras inn i den symmetriske komposisjonen med hovedinngangen, balkongen utenfor foajeen og klokketårnet som kroner det hele. Plassen som dannes foran bygningskroppen samt utformingen av klokketårnet, tyder på at arkitektene hadde Kapitol og Senatorpalasset i Roma som formal inspirasjon, noe som ga utkastet et nyklassisistisk preg.
Likevel gir denne nærmest abstraherte skissen et galt inntrykk av prosjektet om man ikke ser den i sammenheng med resten av de innleverte konkurransetegningene. I det skissemessige perspektivet er det høye bakenforliggende scenetårnet utelatt, og det kan se ut som det er tenkt klassisistiske søyler mellom buegangene i fasaden. Men det var ikke slik. Relieffet var tenkt grunt, og detaljene antagelig utført i naturstein. De høye vinduene skulle innrammes av fem flate buer, båret av slanke, enkle nybarokke halvsøyler, alt i en artikulering som kunne minne mye om Arneberg og Poulssons samtidige «nasjonale stil».
Uoverensstemmelse mellom stiluttrykk i skisse og uttegnede fasadetegninger, kan også ha vært tilsiktet fra arkitektenes side, for å gardere seg i den overgangsfasen mellom nasjonalromantikk og nyklassisisme arkitektene visste de var inne i.
