Pubertet
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: (1894)
- Betegnelse: Maleri
Om verket
En naken ung pike sitter på sengekanten med utslått hår og skjuler skjødet med armene. Hun ser mot oss med vidåpne øyne. Komposisjonen er enkel, med den frontalstilte kroppen vertikalt i kontrast til sengens horisontale linjer. Til venstre for piken ser vi en pute, til høyre en stor, mørk skygge som avtegner seg mot den lysere veggen.
Nasjonalmuseets versjon av dette motivet ble til i Berlin vinteren 1894–95. Pubertet har trekk som knytter an til 1880-årenes naturalisme. De magre armene og de uutviklete brystene kombinert med relativt store hender og føtter er realistisk gjengitt. Samtidig har maleriet elementer som peker fram mot Munchs senere, mer ekspressive stil. På en direkte måte tar det for seg en ung pikes begynnende kjønnsmodning. Den truende skyggen kan forstås som en projeksjon av pikens sjelstilstand. En liknende slagskyggeformasjon finner vi i flere av Munchs arbeider.
Man har undret seg over hvordan en mannlig kunstner har kunnet leve seg inn i en ung pikes følelsesliv. Den verbale tolkningen av denne stemningen er gitt av den polske dikteren Stanislav Przybyszewski, som spilte en viktig rolle i det skandinaviske miljøet i Berlin på denne tiden:
Hun ante det, hun forstod det ikke […] Hun kunne ikke tenke, hun følte bare den ville, sitrende gysen gjennomstrømme sitt legeme. Hun støttet begge hendene mellom knærne, bøyde seg forover og trakk føttene til seg, og slik satt hun sammenhuket på sengekanten og lyttet med engstelig smerte til det ukjente, fryktelige. Hva var det? Det kom så ofte, alltid på ny! Hun fryktet det. Hun skalv for det. Hele huset var fullt av spøkelser.
(Fra Underveis, Kra: 1895.)
Bildet ble kjøpt i 1909 for midler fra A.C. Houens fond.
Tekst: Frode Haverkamp
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
