Studie av bord

Bokkunstneren
Haavardsholms bokkunst er preget av stor fortellerevne og en tydelig forståelse av bokens idé og budskap. I perioden rundt 1918 og i årene etter får Den norske kirke ny liturgi og nye liturgiske bøker. Behovet for å modernisere det religiøse språket var sterkt, og oppdraget med å visualisere dette ble gitt til Haavardsholm. I Haavardholms første illustrerte bøker Om et kristenmenneskes frihet av Martin Luther (1917) og Alterbok for Den norske kirke (1920) ser man påvirkning fra både jugendstil og tresnitt. I disse arbeidene er inspirasjonen fra middelalderens ornamentikk tydelig, særlig i bruken av dekorerte initialer og vignetter. Det grafiske uttrykket som bygger på kontrasten mellom svart og hvitt får stor visuell slagkraft.

I de liturgiske utgivelsene Graduale (1925) og Koralbok for Den norske kyrkja (1926) utviklet hun et tydelig, gjennomarbeidet billedspråk. Stilen blir mer moderne, med klare konturer og kontrollert detaljrikdom. Figurene er modellert med sikre linjer og lys-/skyggevirkninger som gir illustrasjonene en skulpturell tyngde. I møtet mellom tekst og bilde oppstår et stille, nesten sakralt rom.

Arbeidet med Jonsoknatt
Et høydepunkt i Haavardsholms bokproduksjon er illustrasjonene til ektemannen Hans Henrik Holms diktsyklus Jonsoknatt (1933). Verket er skrevet på vanskelig tilgjengelig dialekt, og bildene fungerer både som støtte og som utvidelse av teksten. Her ser vi resultatet av et intimt samarbeid mellom illustratør og forfatter – tekst og bilde smelter sammen til en helhetlig visuell opplevelse. Haavardsholm laget over 160 arbeider til boken – hel- og halvsides illustrasjoner, initialer og vignetter. Samlingen, som finnes i Nasjonalmuseet, inkluderer også skisser og forarbeider som gir innblikk i en grundig arbeidsprosess.

Glassmaleri og materialkunnskap
Haavardsholm var også en pioner innen glassmaleri i Norge. Mest kjent er Korsfestelsen i Korskirken i Bergen (1928) og de fem store vinduene i Trefoldighetskirken i Oslo (1933–35). Kartonger og forarbeider i museets samling viser en kunstner som kombinerte dekorativ sans med en symboltung billedverden, og som hadde dyp forståelse for materialenes krav og muligheter.

Et rikt kunstnerskap
Haavardsholm etterlot seg et visuelt arkiv som har mye å fortelle. Skissebøkene, illustrasjonene og glassmaleriene utgjør et rikt materiale – og viser en kunstner som hadde evne til å fange både stemning, struktur og stil i én og samme strek.