Stranden ved Castellammare

Johan Christian Dahl hadde lenge hatt planer om å foreta en studiereise til Italia da han i 1820 ble invitert av kronprins Christian Frederik av Danmark til Villa Quisisana ved Napoli-golfen, hvor det kongelige paret skulle tilbringe sommeren og høsten. Etter to måneder i Quisisana fulgte Dahl med kronprinsparet til Napoli, hvor de oppholdt seg vinteren gjennom.

I løpet av de seks månedene han oppholdt seg ved Napoli-golfen laget Dahl en lang rekke tegninger, akvareller og oljestudier. Mange av disse arbeidene på papir har karakter av erindringsnotater, raskt utførte skisser og studier som var ment å fungere dels som et idélager, dels som støtte for hukommelsen når Dahl senere skulle omsette inntrykkene fra Italia i oljemalerier.

Også denne skildringen av stranden ved Castellammare di Stabia er summarisk skissert med lette blyantriss. Men den gjennomarbeidete komposisjonen og den bevisste bruken av akvarelltonene i oppbyggingen av motivet gir den likevel preg av å være et selvstendig kunstverk. Plasseringen av den gulkledde figuren i forgrunnen er ikke tilfeldig; den lille gutten spiller en viktig rolle som et blikkfang på den ellers øde stranden. Arbeidet er et eksempel på den betydningen oppholdet i Sør-Italia hadde for Dahls kunstneriske utvikling. Sammenliknet med hans tidligere akvareller er motivoppfatningen her mer umiddelbar, og fremstillingen av lysets og atmosfærens innvirkning på landskapet er helhetlig og mer nyansert.