Så lo de så inderlig godt begge toIllustrasjon til "Følgesvennen" Serietittel

Det er ingen tvil om den lune stemningen mellom prinsessen og trollet, der de sitter inne i fjellet og ler av frieren som hun har satt på prøve.

”’Nå har det kommet en ny frier som vil ha meg, venn min’, sa kongsdatteren. ‘Han er ung og vakker; men jeg vil ikke ha noen annen enn deg’, sa hun og gjorde seg lekker for bergtrollet. ‘Så satte jeg ham på prøve, og der er saksen han skulle gjemme og passe på, pass den nå du!’ sa hun. Så lo de så inderlig godt begge to …”

Sammen med innholdet bidrar stilen til en fortettet stemning i den lille tegningen. Eventyrtegningene ble utført i tilsvarende størrelse som de skulle trykkes i. De ble overført til xylografi (trestikk) for gjengivelse i bok, og Erik Werenskiold har tatt hensyn til dette i strekføringen. Den varierte skraveringen gir liv til figurene, og kontrasten mellom lys og skygge forsterker det motsetningsfylte i motivet.

I 1878 fikk Werenskiold i oppdrag av P. Chr. Asbjørnsen å illustrere noen av folkeeventyrene. Foruten å være en av norsk kunsthistories fremste tegnere, har Werenskiold sammen med Theodor Kittelsen bidratt til å visualisere forestillingene om eventyrverdenens figurer slik at de har fått en sterk posisjon i norsk kulturhistorie.

Museets samling er rik på eventyrtegninger. Til ”Følgesvennen” finnes det åtte tegninger, inkludert tre forarbeider, i samlingen. Denne tegningen ble kjøpt i 1888.