Utdøende urskog

Med Düsseldorf-malerne kom Østlandet med i den norske landskapsskildringen. August Cappelen hentet ofte motivene fra sine hjemtrakter omkring Holden i Telemark. Den melankolske grunntonen i mange av hans landskapsskildringer kulminerer i dette arbeidet, som han forlot uferdig ved sin tidlige død i 1852, bare 25 år gammel.

Ikke vidtfavnende utsikter, men et nærsyn på lukkete, avstengte partier er det vi gjerne finner i Cappelens landskapsbilder. Likevel viker detaljtegningen her for de store linjer, og hans lyrisk-dramatiske naturfølelse lar det fantastiske, halvt symbolske få et uhyggelig makabert drag. Bedre enn flere andre norske romantikere i Düsseldorf evner han å skildre naturens mysterier. På dødsleiet skal Cappelen ha fantasert om Sør-Amerikas urskoger, og i hans eget uferdige urskogsbilde åpner fjellet seg i kløfter, og råtnende avbrukne stammer og stubber strekker seg fra forgrunnen mot bakgrunnen lik en slagmark. Komposisjonen klinger ut i den store furukronens silhuett mot en gul aftenhimmel.

I Utdøende urskog merker vi i særlig sterk grad Cappelens evne til å disponere landskapselementene i en fast og sikker komposisjon og hans stemningsbetonte og originale bruk av fargene. Cappelen hadde et nært forhold til sin lærer Hans Gude, men var også dypt influert av professor ved akademiet i Düsseldorf Johann Wilhelm Schirmer (1807–1863) og hans klassisistiske landskapskunst.