En bondebegravelse

Helt fra maleriet første gang ble stilt ut på Høstutstillingen i 1885 har En bondebegravelse blitt oppfattet som et hovedverk innen norsk kunst. Det vakte stor begeistring og ble samme høst ervervet til Nasjonalgalleriet.

Motivet fant Werenskiold på en studietur i Gudbrandsdalen noen år før, mens selve maleriet ble utført over tre somre på Gvarv i Telemark. Trolig er det for det meste utført utendørs, siden det er gjennomført med friluftsmaleriets friske lys og farger. Betoningen av direkte utendørsstudium var en viktig del av naturalistenes program, der sannheten utfordret skjønnheten som ideal i kunsten. Bildet reiser flere spørsmål. Hvem er den døde? Hvorfor er det bare én kvinne? Hvem er mannen med boken? Og hvorfor står det en pinne i jordhaugen? Bildet tar for seg en begravelse der en skolelærer eller klokker står i prestens sted. På bygda hendte det at man var nødt til å foreta foreløpige ritualer. En pinne ble satt i graven slik at presten senere kunne komme og utføre jordpåkastelsen.

Det er sommer, solen steker og det er varmt. Gjengivelsen er dagklar og naturtro. Samtidig byr bildet på et bredt spekter av maleriske virkemidler, fra det fint utpenslete landskapet i bakgrunnen til graven som er trukket opp med grove, sveipende strøk.

Tekst: Øystein Ustvedt