Det syke barn

En hvit pute rammer inn hovedmotivet: en blek, rødhåret jente i profil vendt mot en kvinneskikkelse med bøyd hode. Motivet er gjengitt tett på, med redusert romvirkning, og det fyller store deler av billedfeltet. Det er få detaljer, men enkelte er med: en gardin, et halvtomt glass og en flaske på en kommode. Maleriet er et av mange samtidige skildringer av et sykeleie, ofte knyttet til tuberkulose (tæring), en bakteriesykdom som fram til 1950-årene var en av de mest livstruende folkesykdommene i Europa.

Arbeidet omtales ofte som Munchs gjennombruddsverk. Han la selv stor vekt på maleriet og omtalte det i mange av sine brev og litterære opptegnelser (Munch 1919; Munch 1928; emunch.no: MM N 76, MM N 77, MM N 415, MM N 570; Munchmuseet, MM.T.2748). Verket ble utført gjennom en lang prosess, og med sin oppskrapte overflate, utflytende former og uvørne gjennomføring skiller det seg fra kunstnerens øvrige malerier fra 1880-årene.

Det syke barn vakte stor oppmerksomhet da det ble stilt ut første gang, på Høstutstillingen i 1886, under tittelen Studie. Mange kritikere lot seg provosere av bildets skisseaktige, uferdige form. Til tross for det store formatet og ambisiøse oppslaget virket arbeidet ikke tilstrekkelig utarbeidet. Noen koplet den røffe, uvørne formen til tidens radikale og utsvevende bohemkultur, mens andre framhevet bildets dristighet og emosjonelle uttrykk. Maleriet var kontroversielt og ble omtalt både som mislykket og «en abort», men det ble også trukket fram som et mesterverk. Senere har verket gått inn i litteraturen som en av kunstnerens første oppsiktsvekkende og omdiskuterte «skandalesuksesser».

Framstillinger av syke barn var et populært motiv i samtiden, spesielt i forlengelse av realismens ideal om å skildre virkeligheten usminket. I årene før maleriet ble skapt, hadde flere av Munchs nærmeste kolleger tatt for seg emnet med stor suksess, deriblant Christian Krohg og Hans Heyerdahl. Med sin grove, oppløste form skiller dette seg imidlertid fra deres utgaver. Som så mange andre, hadde både Krohg og Munch mistet søsken i ung alder, en erfaring som spiller med i deres omgang med motivet. Den spesielle formen i Munchs utgave, og hans senere vektlegging av personlig erfaring som motiverende faktor for sin kunst, har imidlertid ført til at hans verk i langt større grad har blitt drøftet med dette som bakgrunn. Verket blir ofte satt i forbindelse med tapet av den ett år eldre søsteren Johanne Sophie, som døde av tuberkulose 15 år gammel i 1877. Modellene for piken og kvinneskikkelsen var trolig Betzy Nilsen og Munchs tante, Karen Bjølstad. Vi kjenner ingen forarbeider til maleriet, men det lille bildet Sykeværelset fra 1885--1886 kan være en løselig tilknyttet studie (Woll 2008, M 129). Flere malertekniske og kildekritiske undersøkelser har påvist at Det syke barn har gjennomgått til dels store endringer, både under tilblivelsen og flere år etter at det ble utstilt første gang (Plahter 1974; Plahter 1994; Eggum 1978 B; Jakobsen 2008; Aslaksby 1999; Aslaksby 2009). Røntgenfotografier har avslørt endringer i komposisjonen. I tillegg har partiet til høyre blitt bearbeidet senere og påført ny maling. Stilistisk skiller dette partiet seg fra resten av bildet. Utbedringene ble trolig utført en gang mellom 1896 og 1907, for å reparere skader og svakheter i overflaten.

Munch malte senere totalt fem andre versjoner av det samme motivet, i henholdsvis 1896, to i 1907, 1925 og 1927 (Woll 2008, M 392, M 790, M 791, M 1561, M 1631). I første omgang var det den andre versjonen blant disse, den fra 1896, som kom til Nasjonalgalleriet, gjennom Olaf Schous store gave i 1909. I 1931 ble dette maleriet byttet ut mot førsteutgaven fra 1886, fra daværende eier Oda Krohg. Det har siden inntatt en svært sentral plass i museets samling og presentasjon av Munchs arbeider. Utgaven fra 1896 er i dag i Göteborgs Konstmuseum. I tillegg til de nevnte maleriene utførte Munch fire grafiske versjoner løselig basert på samme motiv eller utsnitt, og med mange forskjellige bearbeidelser (Woll 2001, G 7, G 59, G 72, G 73). Verket Vår fra 1889 (Nasjonalmuseet, NG.M.00498) framstiller i noen grad samme scene, men gjennomføringen er vesentlig annerledes både i størrelse, form og komposisjon. En beslektet tematikk finnes også i andre sentrale bilder som Døden i sykeværelset (Nasjonalmuseet, NG.M.00940).

Maleriet har en lang og sammensatt eierhistorikk, gjort rede for av Tone Skedsmo (Skedsmo 1985). Eiendomsretten var i mange år omstridt, og verket ble gjenstand for flere rettssaker, ført fram til en dom i Høyesterett i 1914, som ga Harald Nørregaard disposisjonsretten, men ikke eiendomsretten, til verket. Maleriet ble tilbudt Nasjonalgalleriet allerede i 1895, men museet foretrakk den gangen Selvportrett med sigarett (Nasjonalmuseet, NG.M.00470). Maleriet kom til Nasjonalgalleriet gjennom en byttehandel på initiativ fra Oda Krohg.

Etter den første visningen i 1886, var maleriet med på de fleste av Munchs viktigste utstillinger gjennom 1890-årene. Det har fra begynnelsen av inntatt en framskutt plass i faglitteraturen og er i dag et av Munchs mest analyserte og diskuterte enkeltverk. Bildets radikale form innvarsler en orientering ut over 1880-årenes maleriske realisme. Det er blitt hevdet at verket foregriper trekk ved den toneangivende kunsten henimot 1900, spesielt sett i forhold til den tyske ekspresjonismen (Schneede 2001). I 2009 var maleriet utgangspunkt for en utstilling i Nasjonalmuseet. Med støtte i Munchs egne tekster kan Det syke barn betraktes som et eksperiment i retning av en psykologisk ladet realisme.

Øystein Ustvedt

Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 8.
• Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5. [upaginert]
• Bartrum, Giulia. «The inner soul of the artist. Munch’s background and the development of his Frieze of Life», i «Edvard Munch. Love and Angst», utstillingskatalog, 2019, [34-57]. 45, 47, 50.
• Coppel, Stephen. «Munch and the theatre in Paris», i «Edvard Munch. Love and Angst», utstillingskatalog, 2019. 126.
• Stein, Mille. «Sjalusiens farger. Edvard Munchs maleriske virkemidler», i «I oss er verdener», utstillingskatalog, 2019. 39.
• Smith, Alison. «Edvard Munchs dobbeltportretter», i «I oss er verdener», utstillingskatalog, 2019. 62.
• Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 12–3, 31, 52, 157.
• Jacob, Carmen Fernández. «Edvard Munch (Löten 1863 - Skoyen 1944). Biografía, obra pictória», i «La patología ocular en la pintura a través de la historia clínica oftalmológica», 2017. 168, 170, 174.
• Knausgård, Karl Ove. «Preface: On Edvard Munch», i «Edvard Munch. Between the Clock and the Bed», utstillingskatalog, 2017. 13.
• Pedersen, Gustav Jørgen. «On the Pictorial Thinking of Death: A Study in Martin Heidegger’s Unthought Art History of Being Regarding Edvard Munch’s The Sick Child and Metabolism». [avhandling, ph.d.]. Universitetet i Oslo, 2017. 5, 130–1, 139–50, 193–208, 231–5, 296–7.
• Gjessing, Oda Wildhagen. «Jorn + Munch», i «Jorn + Munch», utstillingskatalog, 2016. 32.
• Mørstad, Erik. «Edvard Munch: formative år 1874-1892. Norske og franske impulser». Universitetet i Oslo, 2016. 57, 115, 120, 171, 173.
• Ravenal, John B. Jasper Johns og Edvard Munch. Inspirasjon og forvandling. Utstillingskatalog. Richmond og Oslo: Virginia Museum of Fine Arts, Yale University Press og Munchmuseet, 2016. 77.
• Lomas, Davis. «Sick Art», i «Melgaard + Munch - The End of It All Has Already Happened», utstillingskatalog, 2015. 216.
• Zeiller, Christiane. «‘..More or Less My Antipode’: The Influence of Edvard Munch on Max Beckmann’s Early Work», i «Max Beckmann and Berlin», utstillingskatalog, 2015. 51.
• Pettersen, Petra. «Betrakninger over to livsfriser», i «Vigeland + Munch. Bak mytene», utstillingskatalog, 2015. 120, 123.
• Alarcó, Paloma. «Edvard Munch. Archetypes», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 28.
• Clarke, Jay. «Art and Life - Munch and Biography», i «Edvard Munch and the Modern Soul», utstillingskatalog, 2014. 53.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Mestari ja meklari - Edvard Munch ja Rolf E. Stenersen = Mästaren och Mäklaren - Edvard Munch och Rolf E. Stenersen», i «Edvard Munch: Elämän tanssi = Livets dans = The Dance of Life», utstillingskatalog, 2014. 97.
• Guleng, Mai Britt. «Edvard Munch and Authentic Expression», i «Anxiety and exploration. Polish and Norwegian Artists at the Points of Breakthrough», utstillingskatalog, 2014. 357, 359–60.
• Cox, Jan Deryck. «The impact of Nordic art in Europe 1878-1889». [avhandling, ph.d.]. University of Leeds, 2014. 170–83.
• Ness, Nina Denney. «Om en illustrasjon av Erik Werenskiold: og dens relasjon til motiver av Edvard Munch». Kunst og kultur 96, nr. 1 (2013). 7.
• Bjerke, Øivind Storm. «Edvard Munch og Røros», i «Kunst i Bergstaden», utstillingskatalog, 2013. 15.
• Sørbø, Tommy. For et vær! Vår lidenskap for været. Oslo: Font forlag, 2013. 93–5.
• Rognerud, Hilde M. J. Munch! — Nietzsche, Thiel och Nordens störste konstnär. Utstillingskatalog. Stockholm: Thielska galleriet, 2013. 45.
• Huber, Hans Dieter. Edvard Munch. Tanz der Lebens. Eine Biographie. Stuttgart: Reclam, 2013. 21–8.
• Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 348.
• Grøgaard, Stian. «The lure of memory in The sick child». Scandinavian Psychoanalytic Review 36, nr. 2 (2013). 74–9.
• Ohlsen, Nils. «Edvard Munchs visuelle retorikk - en tilnærming med utgangspunkt i utvalgte interiører», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 199.
• Clarke, Jay. «Kunst=Liv? Munch og biografiens problem», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 51–2.
• Guleng, Mai Britt. «Livsfrisens fortellinger. Edvard Munchs bildeserier», i «Edvard Munch 1863-1944», 2013. 135.
• Helleland, Allis. «Edvard Munch - et liv i angst», i «Edvard Munch. Angst», utstillingskatalog, 2012. 23.
• Blegvad, Maria Kappel. «Edvard Munch - Kunstneriske og litterære inspirationskilder / Edvard Munch - artistic and literary inspirations», i «Edvard Munch. Angst = Anxiety», utstillingskatalog, 2012. 67.
• Ydstie, Ingebjørg. «Akten som felt for ny symboldannelse», i «Edvard Munch: Pubertet = Edvard Munch: Puberty», utstillingskatalog, 2012. 9–10.
• Buchhart, Dieter. «Edvard Munch - Ernst Ludwig Kirchner», i «Edvard Munch, Ernst Ludwig Kirchner», utstillingskatalog, 2012. 24–5.
• Lampe, Angela. «Dislocated Motifs: Munch’s Tendency Towards Repetition», i «Edvard Munch. The Modern Eye», utstillingskatalog, 2012. 32.
• Volle, Wenche. «Munchs rom». [avhandling ph.d.]. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2012. 34, 259.
• Presler, Gerd. «What have I got to do with Munch: Ernst Ludwig Kirchner and Edvard Munch», i «Ernst Ludwig Kirchner - Edvard Munch», utstillingskatalog, 2012. 65.
• Müller-Westermann, Iris. «A Modern Eye: Edvard Munch’s Self-Portraits After 1908», i «Edvard Munch. The Modern Eye», utstillingskatalog, 2012. 286.
• Eggum, Arne. «The woman, he must weep», i «Edvard Munch. The Modern Eye», utstillingskatalog, 2012. 138.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch 1863-1944: Images of Life and Death. Köln: Taschen, 2011. 10.
• Chang, Alison. «Negotiating Modernity: Edvard Munch’s Late Figural Work 1900-1925». [upublisert avhandling, ph.d.]. University of Pennsylvania, 2010. 181–3.
• Pettersen, Petra. «Munch. Un ‘outsider’ del suo tempo», i «Munch e lo spirito del Nord. Scandinavia nel secondo ottocento», utstillingskatalog, 2010. 103–4.
• Buchhart, Dieter. «Edvard Munch - du ‘traitement de cheval’, de la photographie et du film muet en tant qu’expression de la peinture moderne du XXème siècle», i «Edvard Munch, ou L’Anti-Cri’», utstillingskatalog, 2010. [upaginert]
• Petrusevičiūtė, Laima Marija. Munch and Čiurlionis: Melancholy and Sun. Vilnius: Mintis, 2010. 59–60.
• Sjåstad, Øystein. «Absorbert og teatralt i Christian Krohgs og Edvard Munchs kunst». Kunst og kultur 93, nr. 3 (2010). 176.
• Kuuva, Sari. «Symbol, Munch and Creativity. Metabolism of Visual Symbols». University of Jyväskylä, 2010. 192–3.
• Alessandrini, Marco. La mente spiegata da Edvard Munch. Psicoanalisi in dialogo con un artista. Roma: Edizione Magi, 2009. 23–4, 47.
• Aslaksby, Trond. «Det syke barn. Et maleri i forvandling - teknikk og behandling», i «Edvard Munch: ‘Det syke barn’: Historien om om et mesterverk», 2009. 57–76.
• Junillon, Ingrid. Edvard Munch face à Henrik Ibsen: impressions d’un lecteur. Leuven: Peeters, 2009. 239, 307.
• Ustvedt, Øystein. «Historien om et mesterverk», i «Edvard Munch. Det syke barn. Historien om om et mesterverk», 2009. 9–51.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 130.
• Bjerke, Øivind Storm. «Stil og teknikk som strategiske virkemidler innenfor ‘Mellomgenerasjonen’ 1882-86», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 54–7.
• Woll, Gerd. «Bruk og gjenbruk i Munchs tidligste malerier», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 86–7, 101.
• Messel, Nils. «Edvard Munch og hans kritikere i 1880-årene», i «Munch blir »Munch«. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 163, 168–9.
• Bruteig, Magne. «Umalte tegninger», i «Munch blir »Munch«. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 63.
• Pettersen, Petra. «Berlin 1892 - Forsøk på rekonstruksjon», i «Munch blir Munch: kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 178.
• Jacobsen, Lasse. «Edvard Munchs fotoalbum fra atelier Marschalk, Berlin 1892-93 - og ‘Det syke barn’», i «Munch blir »Munch«. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 199–205.
• Rutkowski, Eva. Edvard Munch’s Frauen: Frauendarstellung in der frühen Gemälden des norwegischen Malers Edvard Munch. Saarbrücken: Wdm Müller, 2008. 78.
• Guleng, Mai Britt. «Utstillingsstrategi og kunstnerisk individualitet. Edvard Munchs kritikere 1892», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 227.
• Templeton, Joan. Munch’s Ibsen. A painter’s visions of a playwright. Seattle: Museum Tusculanum Press og University of Washington Press, 2008. 13–4.
• Yvenes, Marianne, et al., red. Edvard Munch i Nasjonalmuseet. Oslo: Nasjonalmuseet, 2008. 7–8, 16, 18.
• Weinstein, Arnold. Northern arts: the breakthrough of Scandinavian literature and art, from Ibsen to Bergman. Princeton: Princeton University Press, 2008. 317–8.
• Bjerke, Øivind Storm. «The Sick Child. Form as content», i «Edvard Munch. An anthology», 2006. 65–6.
• Clarke, Jay. «Originality and repetition in Edvard Munch’s ‘Sick Child’», i «Edvard Munch. An anthology», 2006. 45–6.
• Müller-Westermann, Iris. Munch själv. Utstillingskatalog. Stockholm: Moderna Museet, 2005. 23.
• Bjerke, Øivind Storm. «Il maestro del ‘non finito’», i «Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2005. 22–3.
• Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 128.
• Galleri Kaare Berntsen. Høstutstillingen 2004. Oslo: Kaare Berntsen, 2004. 46.
• Lange, Marit. «Munch’s Self-Portraits», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 117.
• Gott, Ted. «Love’s Labour - The Frieze of Life», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 34.
• Cross, Elizabeth. «Edvard Munch - Reshaping the World», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 14.
• Ormhaug, Knut. «Angst and Melancholy», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 56.
• Woll, Gerd. «A Good Picture Never Vahishes. The Artist and His Effects», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 22, 24.
• Stone, Rose. «Death in the Sickroom», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 62–3.
• Lange, Marit. «Barn og Ungdom», i «Portrett i Norge», utstillingskatalog, 2004. 83.
• Buchhart, Dieter. «Das verschwinden im Werk Edvard Munchs. Experimente mit Materialisierung und Dematerialisierung». [upublisert avhandling, doktorgrad]. Universität Wien, 2004. 29–30.
• Schröder, Klaus Albrecht, et al., red. Edvard Munch. Thema und Variation = Edvard Munch. Theme and Variation. Utstillingskatalog. Wien: Albertina, 2003. 249.
• Vigtel, Gudmund. «The Impact of Early Munch», i «After the Scream. The Late Paintings of Edvard Munch», utstillingskatalog, 2002. 18–9.
• Hansen, Jan-Erik Ebbestad. «Munch», i «Mesterverk. Odd Nerdrums kanon», 2002. 233–4.
• Schneede, Uwe M. Die Geschichte der Kunst im 20. Jahrhundert: von den Avantgarden bis zur Gegenwart. München: Beck, 2001. 11, 12, 16.
• Aslaksby, Trond. «The Sick Child - a closer look», i «Conservare necesse est. Festskrift til Einar Plahter på hans 70-årsdag», 1999. 139.
• Plahter, Leif Einar. «Beneath the surface of Edvard Munch. Technical examinations of four paintings by Edvard Munch», i «Conservare necesse est. Festskrift til Leif Einar Plahter på hans 70-årsdag», 1999. 111–2.
• Plahter, Leif Einar. Munch under overflaten: teknisk undersøkelse av fire malerier av Edvard Munch. utstillingskatalog. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1994. 3–10.
• Messel, Nils. «Edvard Munch and his critics in the 1880s». Kunst og kultur 77, nr. 4 (1994). 222–3.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 10–1.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 336.
• Plahter, Leif Einar. «Det syke barn: spekulasjoner og fakta om maleriets opprinnelige utseende». Kunst og kultur 75, nr. 2 (1992). 85–6.
• Eggum, Arne. «Den unge Munch i lys av den franske naturalismen og impresjonismen», i «Munch og Frankrike», utstillingskatalog, 1991, [33-61]. 47–8.
• Skedsmo, Tone. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Essen: Museum Folkwang Essen, 1987. 100–1.
• Eggum, Arne. Munch og fotografi. Oslo: Gyldendal, 1987. 30–1.
• Skedsmo, Tone. «Tautrekking om ‘Det syke barn’». Kunst og kultur 68, nr. 3 (1985). 184–5.
• Thurmann-Moe, Jan. «Note sulla tecnica pittorica di Edvard Munch», i «Munch», utstillingskatalog, 1985. 71.
• Bruno, Gianfranco. «Edvard Munch - il poema dell’immaginario», i «Munch», utstillingskatalog, 1985. 29–30.
• Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 31–2.
• Schneede, Uwe M. Das kranke Kind. Arbeit an der Erinnerung. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag, 1984.
• Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier, skisser og studier. Oslo: Stenersen, 1983. 44–5.
• Skedsmo, Tone, red. Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet. Oslo: J. M. Stenersens forlag, 1981. 90–1.
• Buenger, Barbara C. «Edvard Munch looks at children: two paintings lent to the Elvehjem by the Munch Museum». Elvehjem Museum of Art Bulletin 1978–80 (1980). 43–4.
• Eggum, Arne. «The Theme of Death», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978, [143-183]. 145–6.
• Plahter, Leif Einar. «Det syke barn og Vår. En røntgenundersøkelse av to Munch-bilder». Kunst og kultur 57, nr. 2 (1974). 103–4.
• Thue, Oscar. «Edvard Munch og Christian Krohg». Kunst og kultur, nr. 4 (1973). 245–6.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1256.
• Svenæus, Gösta. Edvard Munch: das Universum der Melancholie. Lund: Vetenskaps-societeten, 1968. 64, 67.
• Langaard, Johan H. «Munch og Baudelaire». Oslo kommunes kunstsamlinger. Årbok 1852–1959, 1960. 26–7.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1048.
• Romdahl, Axel. «Edvard Munch som expressionist». Tidskrift för konstvetenskap, 1947. 168–9.
• Romdahl, Axel. «Edvard Munchs stil: et utkast till en undersökning». Kunst og kultur 29, nr. 3–4 (1946). 88.
• Stenersen, Rolf. Edvard Munch: Nærbilde av et geni. Oslo: Gyldendal, 1945. 16, 29–3, 153.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 939.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 132–133.
• Munch, Edvard. Livsfrisens tilblivelse. Kristiania: E. Munch, 1928. 10.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 22.
• Nilssen, Jappe. «Edvard Munch 163 - 12. desember - 1913». Kunst og kultur 4 (1913). 86–7.
• Thiis, Jens. «Edvard Munch. I. Om inholdet i hans kunst (1901). II. Om utviklingslinjen i hans kunst (1913)». Kunst og kultur 4 (1913). 69–70, 74.