Det syke barn
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: Mellom 1885 og 1886
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Et sykeleie. Scenen er lagt enkelt opp med hovedmotivet stilt sentralt og langt framme i billedrommet. Detaljene er tonet ned til fordel for noen iøynefallende temaer: pikens hode mot den hvite puten, kvinneskikkelsens bøyde nakke og kontakten mellom de to. Maleriet omtales gjerne som Munchs gjennombruddsverk og vitner om hans orientering mot en mer personlig og emosjonelt forankret uttrykkskunst. Det blir ofte satt i sammenheng med tapet av hans ett år eldre søster Sophie som døde av tuberkulose i 1877. Samtidig var syke jenter og døende barn et yndet motiv blant mange av tidens mer realistsk orienterte kunstnere.
Selv omtalte Munch maleriet som sin avskjed med realismen. Bildets stofflige, skisseaktige uttrykk skiller det også fra den mer dagklare, virkelighetsnære realismen som dominerte blant kunstnerne i Munchs samtid. Tykt påsmurte lag med maling veksler med tynne, rennende striper, pastose penselstrøk med skrapte sår og merker i overflaten. Oppmerksomheten trekkes mot bildets fysiske overflate og dets faktiske tilblivelse. Det framstår som skissemessig og ufullført, som om det er stoppet midt i den skapende prosessen. Her viser Munch seg for alvor som det «uferdige» kunstverkets mester.
Verket ble første gang stilt ut på Statens Kunstutstilling i 1886, men da under tittelen Studie. Med sin ukonvensjonelle form vakte det stor oppsikt og forargelse, men også en viss grad av anerkjennelse. Det ble en «skandalesuksess» og har blitt stående som et av Munchs mest kjente og diskuterte enkeltverk. Til sammen kom han til å male hele seks forskjellige versjoner av motivet. I første omgang ervervet Nasjonalgalleriet en senere versjon gjennom Olaf Schous gave i 1909. I 1931 ble denne byttet med Munchs første utgave av maleriet fra 1885–86. Schous bilde er i dag i Göteborgs Konstmuseum.
Tekst: Øystein Ustvedt
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
