Gudrun i døren

Vesentlig ved dette maleriets komposisjon er plasseringen av figuren i en døråpning. Døren fungerer som en innramming, og som en grense mellom hva som utfolder seg foran og bak figuren. Kvinnen har et innadvendt ansiktsuttrykk og virker både nærværende og litt fjern på samme tid.

Svenskfødte Henrik Sørensen var en av de mest markante kunstnerpersonlighetene i Norge i tiden før og etter andre verdenskrig. Han fikk store deler av sin utdannelse i utlandet, og studerte blant annet ved Académie Matisse i Paris. Oppholdet der gjør at han ofte omtales som en av de mange nordiske Matisseelevene. Gudrun i døren er utført noen år etter Paris-oppholdet, og er et godt eksempel på Sørensens mer ”moderate modernisme”.

Portrettets form er enkel med klare blåfarger, vertikalt linjespill og redusert romvirkning. Det har et monumentalt uttrykk, og fremstår som en visuell hyllest til den portretterte, som er kunstnerens kone Gudrun (1884−1944, født Cleve). De giftet seg i 1910 og holdt sammen frem til hennes død. Gudrun omtales som en vakker, moderne kvinne, og var utdannet telegrafist. I tillegg var hun en yndet modell blant tidens norske kunstnere, ikke minst utførte hennes mann en rekke portretter av henne.

Med årene utviklet Sørensen en svært rikholdig og variert produksjon. Han arbeidet med både landskap, religiøse kirkeutsmykninger, figurkomposisjoner og bilder preget av sterkt samfunnsengasjement. I tillegg ble han en av periodens betydelige portrettmalere i Norge.