Den georgiske Guds Moder

Jomfru Maria, i russisk-ortodoks tradisjon betegnet som Guds mor, bærer her Jesusbarnet på sin venstre arm. Med høyre hånd viser hun til gutten som verdens frelser. Hun er Hodegetria, veiviseren, en av de eldste og viktigste typer framstilling av Maria i ikonkunsten. Ifølge legenden var det evangelisten Lukas som først malte motivet med barnet på Marias arm. Dette bildet skal ha blitt oppbevart i Hodegon-klosteret i Konstantinopel. Det ble kopiert i talløse ikoner og forsvant siden sporløst.

Billedtypen har en rekke faste symboler som gis teologisk betydning. Marias alvorlige uttrykk og bøyde, tildekkete hode viser både hennes tilbedelse av sønnen og smerten over hans kommende død på korset. På den rødbrune kappen er det malt tre stjerner, et bilde på Marias status som himmeldronning og hennes jomfruelighet før, under og etter fødselen. Jesusbarnet er framstilt som en lærd prest, med skriftrull i den ene hånden og den andre løftet i en velsignelsesgest.

Et ikon er et hellig bilde som særlig knyttes til den ortodokse kirkes teologi, kirkerom og gudstjeneste. Det er som regel malt med eggtempera på preparerte treplater i en tradisjonsbundet stil. Stilen er flatepreget og tegningen forenklet, som i dette russiske ikonet fra Novgorod. Typiske trekk er den nøytrale gullbakgrunnen, de rene fargefeltene, symmetrien og de tydelige omrisslinjene. I senmiddelalderen ble det skapt en selvstendig russisk tradisjon som forente impulsene fra Bysants med elementer fra folkekunsten. Ikonene ble ofte malt av anonyme munker.