Overgangen

Reidar Aulies Overgangen er malt året før Norge ble invadert og kom med i andre verdenskrig; landet befant seg i en overgangssituasjon.

Bildets forgrunn domineres av et ventende begravelsesfølge. Både vognen med kisten, hesten som trekker vognen og mennene bak den, er malt i svart. Figurene er sterkt forenklet, bare de bakerste har synlige ansiktstrekk. Veien går diagonalt innover i bildet og stenges av den rød- og hvitmalte bommen. Jernbanelinjen deler bildet horisontalt i to. Det er tydelig at toget nettopp har passert, de flyktige hvite røykdottene fra damplokomotivet ligger fremdeles over landskapet. Men hvor toget kom fra og hvor det skulle, vet vi ikke. Figurene ser rett fremover, passivt ventende, bare hesten vender hodet i retningen toget har forsvunnet. På den andre siden av jernbaneovergangen ligger landskapet i horisontale plan, uten klare konturer. Det er som om kunstneren vil vise at etter overgangen, eller døden, ligger det ukjente. Her er formene oppløst og fargene er holdt i kjøligere nyanser av blått og grått.

Aulie var opptatt av kunstens sosiale og politiske aspekter. Hans bilder har ofte fortellende elementer og skildrer, gjerne med humor og empati, det lille menneskets plass i samfunnet. Om Overgangen er det sagt at Aulie selv opplevde en liknende situasjon; han satt på et tog og så ut av vinduet da toget kjørte forbi en jernbaneovergang med et ventende gravfølge. Fra 1958 var Aulie professor og senere rektor ved Statens kunstakademi.