Ung kvinne

Nasjonalgalleriets Venner 1947 De langt fleste av Modiglianis arbeider stammer fra noen hektiske arbeidsår under og rett etter første verdenskrig. Den italienskfødte kunstneren hadde kommet til Paris i 1906 og vaklet en stund mellom billedhuggerkunsten og maleriet. Et års tid var han assistent hos Constantin Brancusi, hvis formoppfatning kan spores i hans maskeliknende portretter. Han opparbeidet seg raskt et ry som en eminent tegner og tjente til livets opphold som café artiste med å tegne raske portretter av kafégjester i håp om bestillinger i olje. Stilistisk er hans arbeider vanskelig å plassere. Han synes blant annet å ha vært inspirert av tidens interesse for primitiv afrikansk skulptur, som med sin lineære og langstrakte stil ga hans figurfremstillinger et preg av sofistikert modernitet. Koloristisk foretrakk han kubismens tilbakeholdne, anti-naturalistiske palett.

Nasjonalmuseets kvinneportrett har gjerne gått under tittelen Portrett av Mme. Zborowska. Hun var gift med den polske dikteren og kunsthandleren Leopold Zborowski, Modiglianis nære venn og agent. Men individualiserende trekk var ikke kunstnerens stil, og trolig er dette en ukjent modell. Takket være Zborowski nærmet Modigliani seg en slags berømmelse allerede mens han levde. Men gjennombruddet kom for sent. Den tuberkuløse kunstneren dukket under for sykdom og rusmisbruk i en alder av 35 år. Desto større ble berømmelsen etter hans død, og i løpet av 1920-årene ble hans tragiske liv og særegne billeduttrykk etablert som en del av historien om europeisk modernisme.