Cabaret

Året før han malte Cabaret, fortalte Per Krohg i et intervju i Verdens Gang at han var ”påvirket av denne Picasso”. Men han nevnte også Cézanne, Matisse og El Greco som viktige inspirasjonskilder. Per Krohg brukte gjerne dempete farger, og var opptatt av bevegelse. Linjen, mente han, skulle framheve formen og bevegelsen i bildet. Krohg malte en rekke cabaret- og dansebilder. Han var interessert i teater og dans, var selv en dyktig tangodanser og ga oppvisninger sammen med sin første kone, Lucy Vidil.

Cabaret regnes som et av hans hovedverk, og her demonstreres nettopp hans påvirkning fra tidens franske kunst. Billedrommet er grunt, med fem aktører trengt sammen. De tre gråhvite, langstrakte kvinneaktene i forgrunnen står i sterk kontrast til den mørke bakgrunnen og de to foroverbøyde, intenst

spillende gitaristene i øvre billedkant. De er alle aktører på en scene. Nede i høyre hjørne har kunstneren malt en firfirsle fanget av en slange. Dette har vært tolket som et symbol på at kunstneren føler seg fanget. Eller det kan være en hommage til Paul Gauguin, som også har slike små, symbolske dyrescener i noen av bildene sine. Per Krohg tilbrakte mye av oppveksten i Paris med sine kunstnerforeldre Oda og Christian Krohg. Han gikk periodevis på Académie Colarossi, med faren som lærer. Senere gikk han, som flere andre norske malere, en tid på Matisse-akademiet.

Cabaret ble første gang utstilt i København i 1915, med tittelen Musikanter og danserinder.