Telemarksnatt

Gjennom hele sin karriere arbeidet Henrik Sørensen parallelt med figurkomposisjoner og naturskildringer. Natt i Telemark er et godt eksempel på hans lyriske stemningslandskaper. Med saftige farger og tydelige penselstrøk manes en bit av den karakteristiske telemarksnaturen fram. Høye skogkledde åser og grønn vegetasjon utgjør mellom- og bakgrunn. I forgrunnen ses en utløe, grå av vær og vind. Hele komposisjonen er preget av en mørk fargebruk som understreker det mystiske og trolske i den nordiske sommernatten.

I 1927 vendte Sørensen tilbake til Norge etter et lengre opphold i Paris. Han kjøpte seg et sommersted i Holmsbu sør for Oslo, og reiste en del på Østlandet. Fra reisene i særlig Telemark og Gudbrandsdalen finnes mange landskapsskildringer, men det er særlig i de folketomme telemarksmotivene at mystikk og nattstemning preger komposisjonene. Som romantikkens kunstnere gjorde det, søker også Sørensen til noe ”urnorsk” og opprinnelig i sine landskaper. Et interessant paradoks i Sørensens malerier er kombinasjonen mellom fransk lærdom og innflytelse, blant annet fra Henri Matisse, og de romantiske, norske landskapene. Sørensens interesse for natur, sagn og folketro finner vi også i hans framstillinger av spillemannen Myllarguten og Sørensens egenskapte figur Tone Veli.

Henrik Sørensen var i flere tiår en sentral skikkelse i det norske kunstmiljøet. Han er også kjent for en rekke utsmykninger i offentlige bygg. De viktigste er i Oslo rådhus og i Folkeforbundet i Genève, Sveits.