Mennesket og vilkårene

Mot et spekter av klare fargefelt trer det fram tre menneskeskikkelser, som på en scene. Primærfargene dominerer: rødt og blått mot en knallgul lyskjegle. Det er mange rette kanter og harde kontraster her, men fargene stråler, og noen buer samler komposisjonen. 

Tre gudinner?

De tre figurene har myke linjer og kurvede former. Men de er uten individuelle karaktertrekk. Tar vi på oss historiske briller, kan oppsettet minne om skildringer av tre forskjellige gudinner i romersk mytologi: for skjønnhet, ynde og glede. Men formspråket er ikke akkurat gammeldags, og figurene virker verken spesielt yndige, skjønne eller glade. Motivet har heller noe dramatisk ved seg. Det er som om skikkelsene opptrer på en scene. Kanskje har det oppstått en konflikt, en utfordring eller en uenighet av noe slag? Det kan handle om noe mellom figurene, eller noe mellom dem og noe(n) utenfor bildet. Handler det også om oss?

En fortelling om mellommenneskelighet

Kanskje representerer de tre kvinnene forskjellige mentale tilstander? En av dem virker ivrig eller opprørt, en annen sitter i en mer ettertenksom positur. De er som i en samtale. To ser påkledt ut, den tredje naken, mer utsatt. Vender hun seg bort, eller viser hun seg for de andre, og for oss? Tittelen på verket anslår et allmenngyldig tema. Er det dype, mellommenneskelige saker de snakker om? Livet og kjærlighetens farge står i hvert fall sentralt i bildet. Det røde fargefeltet dominerer midtfeltet, nærmest som et pulserende hjerte.

Spontant og uforklarlig, men likevel aktuelt

Maleriet er det største og mest ambisiøse kunstverket Karen Holtsmark skapte i tiden som ung, opprørsk kunstner. I årene rundt 1935 markerte hun seg kraftig som en av tidens mest internasjonalt orienterte, men også merkeligste og mest provoserende kunstnere i Norge. Måten maleriet er laget på, trekker veksler på mye av tidens nyskapende kunst i Europa: Kubistenes interesse for abstrakt formspill, masker og oppdelte billedflater, og surrealistenes forsøk på å få fram irrasjonelle, uforklarlige elementer fra vårt ubevisste sjeleliv. Mange var opptatt av å utvikle spontane uttrykksformer. Holtsmark brukte noen av de samme visuelle virkemidlene, og gjennom det evnet hun å gi kunsten et aktuelt, men ganske åpent innhold. Hennes bilder ble sterkt kritisert i samtiden. I forbindelse med en kontroversiell utstilling i 1935 ble verk som Mennesket og vilkårene latterliggjort, men Holtsmark talte dem imot:

Maleriet er en ny oplevelse, ikke en død representasjon av noe på forhånd kjent [.] Vi vil skape våre billeder i de former vi har i oss selv, ikke i de gjengse kjente former som fortidens malere har skapt. Da vil hver form og hver linje leve sitt liv og gi oss budskap om noe som vi ellers ikke vilde ha anelse om.

                            (Karen Holtsmark i kunsttidskriftet Konkretion i 1935)