Skulpturen viser en sittende mann med en sammenkrøket, sped kvinne i fanget. Han holder rundt henne samtidig som han bøyer seg ned slik at pannen berører hennes hode. Det ser ut til at de to nakne skikkelsene søker sammen i et forhold som handler om kjærlighet, trøst og beskyttelse.
Gustav Vigeland modellerte Mann med kvinne i fanget i 1905, og en bronseavstøpning ble utstilt i Blomqvist kunsthandel året etter. I den anledning skrev kunsthistorikeren Carl W. Schnitler en lang avisartikkel der han hevdet at gruppen ved første øyekast kunne virke brutalt heslig, og at den fullstendig brøt med de klassiske begreper om skjønnhet. Han mente likevel at dette var stor kunst, og at Vigelands arbeider var fylt av sjel, karakter og tanke. Det finnes flere versjoner av dette motivet, og de er svært forskjellige i sine formmessige uttrykk. Nasjonalmuseets utgave er utført i en periode da Vigeland arbeidet i et natura- listisk formspråk, der formene er slanke og de anatomiske detaljene kommer tydelig frem. Samtidig reflekterer skulpturens noe ujevne overflate lyset på en måte som gir et inntrykk av liv og bevegelse.
Samme år som Vigeland modellerte Mann med kvinne i fanget arbeidet han med planer for fontenen som senere skulle danne kjernen i Vigelandsparken. Nasjonalmuseets skulptur har et formspråk som likner på de tidlige fontenegruppene. Forholdet mellom mann og kvinne er et sentralt tema både blant fontenens og hele parkens motiver.
