Et snekkerverksted

“Noen tid etter … kom en ganske ung mann … inn på vårt atelier og sa at han het Wentzel … Han hadde et bilde med, som han fortalte var refusert i Kunstforeningen, og spurte om vi ikke syntes det var for galt. Jo, det vet Gud vi syntes. Det forestillet en pukkelrygget snekker i sitt verksted. Det eneste som ikke var riktig godt var høvelflisen på gulvet; alt annet var utført med den samme kjærlighet til detaljer som han senere enn mer har vist. Vi gjorde et svare spetakkel, fikk sammenkalt en mengde kunstnere, … og fikk bildet utstillet i Cammermeyers vindu og skrevet om i avisen … dette var det første støt til den opposisjon mot Kunstforeningen som senere fikk en fastere karakter og avfødte høstutstillingene.”

Når Gustav Wentzels maleri ble avvist av juryen var det med begrunnelse i at motivet virket støtende. Selve utførelsen og den maleriske stilen var akseptabel. Bildet er utført helt etter tidens idealer, men det foreningens medlemmer ikke kunne akseptere var at det i deres øyne var blottet for ”det ædle, det skjønne, det ideale”.

Tekst: Vibeke Waallann Hansen