Sophia Dorothea-pokalen

Denne graverte glasspokalen bærer med seg en spesiell og spennende historie. Ja, faktisk to: én om en dramatisk flukt og én om pokalens vei tilbake til Norge.

«Sophia Dorothea-pokalen» ble i sin tid bestilt av Jacob Juel (1744–1800), som var trelasthandler og forretningsmann. I 1776 ble et stort skip som Juel fikk bygget i Arendal, sjøsatt. Skipets navn var Sophia Dorothea – det samme navnet som vi kan se inngravert på denne pokalen. På motsatt side ser vi skipet, en tremastet fullrigger med dansk-norsk flagg og kong Christian 7s monogram, C7. På hver side av det ovale navnefeltet står en mytologisk figur: Til venstre står Merkur, handelens gud, med stav i hånden og vinger på hjelmen; til høyre står Neptun, havets gud, med trefork. Symbolikken er tydelig: Sophia Dorothea er et handelsskip. Jacob Juels plan var å bruke skipet til å frakte verdifull norsk trelast til Nord-Amerika for salg.

Forbrytelse og flukt

Som forretningsmann var imidlertid Jacob Juel litt for glad i å leve farlig. I 1774 ble han utnevnt til zahlkasserer, det vil si at han bestyrte Norges statskasse. Dette var pengene som ble innkrevet i Norge gjennom skatter og avgifter på vegne av regjeringen i København. I en tid uten et moderne bankvesen var man tvunget til å låne penger annensteds for å gjøre investeringer, og Juel falt for fristelsen til å låne av – nettopp – selveste statskassen. I 1784 ble det oppdaget en manko på 556 000 riksdaler, og da Juel ikke var i stand til å dekke dette beløpet, ble han arrestert og satt på Akershus festning. Natt til 16. september 1784 klarte Juel å rømme, og flyktet over grensen til Sverige med hjelp av flere medsammensvorne og en nøye uttenkt fluktplan. Her etablerte han seg som jernverkseier i Värmland. Juel hadde mektige allierte i hjemlandet som engasjerte seg for at han skulle få komme tilbake til Norge, men dette lyktes ikke. Han forble i Sverige livet ut.

Tilbake til Norge

Men hva med pokalen? Trolig ble den bestilt for å markere sjøsettingen av Sophia Dorothea, skipet som delte navn med både Juels hustru og mor(!). Det var vanlig at kostbare pokaler som denne ble anskaffet for å markere store anledninger, som bryllup, innvielser av nye hus og jubileer. En pokal var et skålebeger som ble sendt rundt bordet og benyttet for å hylle gjester og vertskap med taler og skålevers. Den detaljrike og fortellende dekoren er gravert av Heinrich Gottlieb Köhler, som var gravør på Nøstetangen glassverk, der pokalen ble laget. Antagelig tok Juels familie med seg pokalen da de fulgte etter ham til Sverige. Pokalen var helt ukjent i Norge da den etter 200 år dukket opp i et svensk TV-program i 1996, og ble senere innlånt til utstillingen «Skål for Norge!» på Kunstindustrimuseet i Oslo i 1998. I 2010, ble pokalen solgt på auksjon hos Sotheby’s i London til en norsk kjøper, som solgte den videre til Nasjonalmuseet. Slik endte den dramatiske historien med at pokalen kom hjem igjen – til slutt.