Christiania

I norsk kunsthistorie er Wergmann mest kjent som teatermaler og dekoratør, blant annet dekorerte han to spisesaler i Det kongelige Slott i pompeiansk stil. I 1830-årene arbeidet han mye med den nye reproduksjonsformen litografi, og han utga flere plansjeverk med motiver fra Norge.

Dette Christiania-prospektet er Wergmanns mest ambisiøse litografi, og unikt i arkitekturhistorisk sammenheng. Hovedbildet er et prospekt over Christiania sett fra Ekeberg. Så vidt vites, er rammen omkring sentralmotivet det eneste samlete samtidsdokumentet over hovedstadens representative bygninger fra 1830-årene. Av de 26 bygningene Wergmann gjenga, er ti revet. Den mest framtredende plassen, midtstilt øverst, viser «Kongeboligen», altså Slottet. Motstykket på nedre rammekant er «Palaiet». Etter at Paleet brant i 1942, er det nærmest radert ut av byens hukommelse, men her er det tydelig rangert som byens nest viktigste hus. Litografiet illustrerer hvordan nye statsinstitusjoner i kjølvannet av 1814 rykket inn i det som fantes av representative lokaler, samtidig som det er en veiviser til datidens viktigste nybygg. Wergmanns «Departementsgården » var opprinnelig et bolighus fra 1600-tallet, senere Kathedralskolens lokaler. I 1799 tegnet den danske arkitekten Charles Stanley (1769–1805) en ny fasade og nytt auditorium for skolen. Hovedgrepet i fasadeendringen var en midtstilt portikus med fire kolossalsøyler. Dette er den eneste kjente avbildingen av den realiserte fasaden.