Fjellandskap med gammelt eiketre

Jacob van Ruisdael kom fra en kunstnerfamilie i Haarlem ved Amsterdam og lærte faget både av sin far Isaak og onkelen Salomon van Ruisdael. Han var virksom i en periode da nederlandsk kunst hadde stor innflytelse i Europa, og anses som en av de betydeligste landskapsmalerne fra denne perioden. Det banebrytende hos Ruisdael var hans utvidelse av landskapssjangeren til å innbefatte noe mer enn en objektiv registrering av omgivelsene. Han var opplært i den klassiske stilen, men tilførte elementer av fantasi og dramatikk, og var med på å legge grunnlaget for den romantiske landskapstradisjonen som nådde sitt høydepunkt i første halvdel av 1800-tallet.

Til motivkretsen hører sjø- og bylandskaper, gjerne med vide utsyn og lav horisont, i tillegg til tettere skoglandskaper med sentralt plasserte treklynger, ruiner, møller og fossefall. Karakteristisk er framstillinger av trær, gjerne massive eiketrær, slik som i motivet vi har her, et eksempel på Ruisdaels mer monumentale landskapsmotiver. Det inkluderer et mangfold i form av hav, himmel, trær, fjell og en åker. Men hovedmotivet er den gamle, værbitte og kvestete eika. Bildet er ikke datert, men denne typen motiver forekommer hyppigst et stykke ut i kunstnerens karriere.

Van Ruisdael malte også såkalte ”norske landskaper”, som var svært populære i nederlandsk 1600-talls landskapsmaleri, blant annet takket være Allart van Everdingen, som besøkte Norge. J.C. Dahl kopierte senere arbeider av Jacob van Ruisdael mens han var elev ved Kunstakademiet i København og Nasjonalmuseet eier to av hans Ruisdael-kopier.