Kristiansund var den av alle norske byer og tettsteder som ble hardest rammet av krigshandlingene, og mye måtte bygges på nytt etter krigen. I konkurransen om et nytt rådhus i 1947, med tomt nær det gamle fisketorget, seiret det unge og nyutdannede arkitektparet Per og Molle Cappelen.
I deres første utkast, med motto Naust, lå bystyresal og formannskapssal i en bratt saltaksbygning med gavlen vendt mot kaia, på samme måte som tradisjonelle naust. Denne tegningen, signert Per Cappelen fem år senere, viser at prosjektet endret seg en hel del underveis. Møneretningen ble snudd, slik at gavlen vender mot den nyregulerte Kaibakken, på samme måte som hos de andre bygningene som ligger til samme gate. Fra havnesiden er derfor representasjonslokalene skjult bak saltakets tette fasade. Administrasjonsfunksjoner ligger i mer ordinære modernistiske kontorbygninger i forlengelsen langs kaia. Stramme budsjetter gjorde at prosjektet ble redusert i omfang, og arkitektenes opprinnelige intensjon om kledning i naturstein måtte vike for en pussløsning.
Skissen visualiserer likevel Molle og Per Cappelens idealer, som lå tett opp til hva deres tidligere lærer, Knut Knutsen sto for. Den lette tusjstreken strever med å gi arkitekturen en antimonumental atmosfære. Rådhuset skulle på ingen måte representere maktarkitektur, men tjene borgerne på en folkelig måte. «Vi har hele tiden unngått pompøs monumentalisme … og forsøkt å understreke en levende naturlighet,» forklarte de byggekomiteen.
