Skulptur

 – Det er en avbildning av historien om min drøm, sier Ahmed Umar (f. 1988) om sin skulptur «Thawr, Thawra Thawra ثور, ثورة  (Ox, Revolution)».
– Drømmen om å leve fritt i et demokratisk og fredelig land hvor alle mennesker har like stor verdi. Sudan, mitt hjemland, har vært uheldig med politikere og styringsmakter de siste 60 årene. Kupp har fulgt kupp, og landet har vært styrt av militæret de siste 30 årene. Da jeg ble født, åpnet jeg øynene mine til en verden styrt av en diktator. (Kunstneren i samtale med kurator formidling Helga Gravermoen, 12.2020)

Oksens symbolikk

Verkstittelen har sin opprinnelse fra arabisk, hvor thawr betyr okse, et dyr som Umar hadde sett ofte, og beundret, i barndommen. Han hadde en spesiell kontakt med dyr. I regionen hvor han kommer fra, midt i Sudan, er kyr et symbol på rikdom, stolthet og styrke. Ordet okse kan referere til hvordan det sudanske folket gjennom titalls år har kjempet fredelig mot diktatorene uten å gi opp eller miste motet. I andre halvdel av tittelen er a lagt til i slutten av ordet: thawra. Endelsen forandrer ordet fra maskulin til feminin form, og betydningen forandres til «revolusjon». Dette er rett og slett en revolusjonær, stolt og sterk sudansk okse! 

Blodig alvor

I 2012–13 økte motstanden mot diktator Umar al-Bashir og hans regime i Sudan. Ekstrem vold ble brukt mot fredelige demonstranter. Det kostet over 300 mennesker livet å si:
– Nok er nok! Vi vil være frie! 

På slutten av 2018 tok det sudanske folket til gatene igjen i et nasjonalt opprør, og etter noen måneder tok demonstrantene kontroll over landet som hadde vært styrt av militæret i 30 år. Oksen hadde reist seg igjen! 

Såret, men aldri knust 

Arbeidet «Thawr, Thawra» laget Umar etter revolusjonen i 2012–13. Det ble et uttrykk for hans sårede drøm. 
– Det var en vond opplevelse å bli fratatt håpet, å føle at drømmen jeg hadde hatt hele livet skulle bli enda vanskeligere å nå, sier Umar.
– Mitt skrik, min terapi og min trøst ble lagt inn i ett og et halvt tonn leire hvor jeg avbildet det sudanske folk, inkludert meg selv. Sterke, sårede, men aldri knuste. Oksen ligger med hodet under bakken og hornene høyt hevet, blodig og utmagret. Ligger den og venter på døden? Eller samler den krefter til å reise seg opp igjen? (Kunstneren i samtale med kurator formidling Helga Gravermoen, 12.2020)

En revolusjon i leire

Umars skulptur er høyt brent og glasert med rød kobberglasur, også kalt okseblod, en glasur som kan gi assosiasjoner til rent, ferskt blod. Hornene på oksen rager like høyt over bakken som kunstneren selv. Han begynte arbeidet med verket da han gikk andre året på Kunsthøgskolen i Oslo. Dette var den allsidige kunstnerens første forsøk på å lage noe i keramikk. Det ble en lærdom i å bygge opp enkeltdeler til et stort hele. Å bygge en så stor skulptur, eller skape en revolusjon i leire, tar tid. Man må være tålmodig og målrettet. 

Om sitt kunstneriske virke sier Umar:
– Objekter er mitt språk. Jeg tenker og snakker gjennom kroppen min. Jeg deler fra mitt eget liv: mine erfaringer, skuffelser, drømmer og ting jeg ønsker å endre. Samtidig, krever jeg plassen min i et samfunn som systematisk fratar deg din stemme.  (Kunstneren i samtale med kurator formidling Helga Gravermoen, 12.2020)