Celle VIII

  • Kunstner: Louise Bourgeois
  • Datering: 1998
  • Betegnelse: Installasjon

Om verket

Louise Bourgeois har i sin 70 år lange karriere arbeidet med maleri, tegning, skulptur og installasjoner, og har vært en unik og markant kunstner fra siste halvdel av det 20. århundre. Hennes arbeider har et sterkt biografisk preg, med hovedtemaer som barndomsminner, familieforhold og seksualitet.

Et tilbakevendende tema hos Bourgeois er blant annet forholdet til arkitektur som uttrykk for menneskelige relasjoner. Celle VIII er et åttekantet bur med en døråpning. Inni cellen henger det tett med klær, tekstiler og et gobelin. Skulpturene er av surrealistisk karakter med gjenkjennelige elementer; en stol dekket av et hudfarget klede og med menneskeføtter, og en marmorblokk med kaninører. En liten edderkopp holder seg fast i veggen oppe ved taket.

Installasjonen har noe ubehagelig og klaustrofobisk ved seg i sin ambivalente karakter av å være både beskyttende og truende. Stolen med menneskeføttene virker skremmende i sin hybride og tildekkede tilstand, og kaninørene i marmorblokken antyder at alle sanser er tildekket unntatt hørselen.

Kunstverket gjenskaper minner fra Bourgeois’ barndom da hun gjemte seg blant gobelinene som hennes familie restaurerte. I skjul av tekstilene lyttet hun til de voksnes samtaler. Den gjennomgående blå fargen relaterer seg til ikke å vite hva som skjer, til å være i mørket. Kunstnerens egne klær er en representasjon av henne selv og symbol på tiden som går. Edderkoppen, som er et sentralt objekt i Bourgeois’ kunst, overvåker det hele ovenfra og representerer hennes egen beskyttende mor.

Tekst: Randi Godø

Fra "Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag", Nasjonalmuseet 2015, ISBN 978-82-8154-101-6

Kunstner/produsent

Louise Bourgeois

Kunstner

Født 25.12.1911 i Paris, Frankrike, død 31.05.2010 i New York, USA

Den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois ble berømt sent i livet for sin uredde behandling av store psykoanalytiske tema som familierelasjoner, seksualitet og menneskelige følelser som angst, sjalusi, ensomhet og sorg. Hun fikk sitt store internasjonale gjennombrudd på Museum of Modern Art i New York 71 år gammel, i 1982, og har fått tildelt rollen som outsider som bare er motivert av sin egen traumatisk barndom. Den tette relasjonen mellom hennes kunstnerskap og kunsthistorien overses i høy grad i tolkningen av Bourgeois’ kunst.

Da Louise var 8 år, ble moren smittet av spanskesyken. Hun overlevde, men ble aldri helt frisk. I de påfølgende årene pleiet Louise moren. Rekonvalesensen uteble, og moren døde da Louise bare er 20 år. Morens sykdom og tidlig død preget Bourgeois’ barndom og pubertet i sterk grad og kan være årsaken til at hun bearbeider temaer som angst, kropp og kjærlighet i kunsten. Men disse eksistensielle temaene er ikke de eneste Bourgeois var opptatt av. Hun hadde også mange inspirasjonskilder ut over eget liv, som antropologi, biologi, medisin og arkitektur.

Celler, bur og totempæler

En tilbakevendende tematikk hos Bourgeois er forholdet mellom mennesket og arkitekturen. Huset som et symbolsk rom blir særlig tydelig i serien med installasjoner kalt Celle, fra 1990-tallet. Hver celle er som en teaterscene. Publikum står på utsiden og kikker inn på hverdagsobjekter, klær, møbler og skulpturer. Celle VIII (1998) er et åttekantet bur med en døråpning. Høyt oppe på nettingveggen sitter en svart edderkopp. Inne i cellen henger mørkeblå tekstiler og en gobeleng. Flere av klærne er kunstnerens egne.

Allerede på 1940-tallet ble Bourgeois inspirert av arkitektur. Dette synes i Personages-serien. De første verkene i serien er laget av tre og kan minne om totempæler. Serien er også inspirert av skyskraperne i New York.

Feministisk kunstner

Senere laget hun bur-lignende skulpturer av lateks og leire. Overflatene er upolerte og virker uferdige. De kan minne om noe organisk og kroppslig.

En skulptur fra samme tid var med i den berømte utstillingen «Eccentric Abstraction» i 1966. Utstillingen la grunnlaget for stilretningen «Abject Art» og etablerte Bourgeois som en feministisk kunstner. «Abject Art» relaterer seg til aspekter ved kroppen som er ansett som urene eller upassende å vise fram offentlig. Mange feministiske kunstnere utforsket denne stilen som svar på det patriarkalske samfunnets forakt for og avvisning av kvinnekroppen.

På 1970-tallet ble Bourgeois uttalt feminist og kjempet for rettighetene til kvinnelige kunstnere og deres bruk av eksplisitt seksuelle motiver. 

Ingen outsider

Som kvinnelig kunstner som slo igjennom sent i livet, har Bourgeois fått rollen som outsider. Tolkningene av hennes kunst kretser ofte rundt individet Bourgeois og er i høy grad isolert fra kunsthistorien og andre fortellinger.

Bourgeois bidro selv til disse tolkningene med et fotoessay med bilder fra barndommen under tittelen «Child Abuse» for Artforum i 1982. Her fortalte hun om sin engelsklærerinne, Sadie, som i mange år var farens elskerinne, noe som Bourgeois opplevde som vanskelig. Historien om «Child Abuse» brukes ofte til å tolke hele kunstnerskapet.

Den tette og interessante relasjonen mellom Bourgeois' kunstnerskap og det 20. århundrets kunst- og kunnskapshistorie overses ofte når man snakker og skriver om Bourgeois’ kunstnerskap. Et eksempel som viser at hennes kunst er dypt forankret i samarbeid og dialog med andre og verden rundt, er hennes stedspesifikke arbeid for Nasjonale Turistveier.

I 2010 laget Bourgeois et heksemonument, The Damned, the Possessed and the Beloved sammen med den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor og historikeren Liv Helene Willumsen. Monumentet er til minne om ofrene for hekseprosessene på 1600-tallet i Vardø i Finnmark. Finnmark er det fylket i Norge der det ble avsagt flest dødsdommer over påståtte hekser. Heksemonumentet er plassert på Steilneset, hvor 91 mennesker ble brent på bålet.

Verksinfo

Datering:
1998
Andre titler:
Cell VIII (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
metallnetting, metall, tekstiler, gobelin, jernskulptur, marmorskulptur, velourtekstil, tildekket bearbeidet stol
Mål:
  • 274, 3 x 335, 3 x 254 cm
  • Høyde: 274,3 cm
  • Dybde: 254 cm
  • Bredde: 335,3 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Ervervelse:
Deponert av Sparebankstiftelsen DNB
Inventarnr.:
NMK.DEP.2010.0009
Registreringsnivå:
Komplekst objekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Bjørgli, Annar/Harvik, Andreas
Opphavsrett:
© The Easton Foundation/BONO