Celle VIII

Louise Bourgeois har i sin 70 år lange karriere arbeidet med maleri, tegning, skulptur og installasjoner, og har vært en unik og markant kunstner fra siste halvdel av det 20. århundre. Hennes arbeider har et sterkt biografisk preg, med hovedtemaer som barndomsminner, familieforhold og seksualitet.

Et tilbakevendende tema hos Bourgeois er blant annet forholdet til arkitektur som uttrykk for menneskelige relasjoner. Celle VIII er et åttekantet bur med en døråpning. Inni cellen henger det tett med klær, tekstiler og et gobelin. Skulpturene er av surrealistisk karakter med gjenkjennelige elementer; en stol dekket av et hudfarget klede og med menneskeføtter, og en marmorblokk med kaninører. En liten edderkopp holder seg fast i veggen oppe ved taket.

Installasjonen har noe ubehagelig og klaustrofobisk ved seg i sin ambivalente karakter av å være både beskyttende og truende. Stolen med menneskeføttene virker skremmende i sin hybride og tildekkede tilstand, og kaninørene i marmorblokken antyder at alle sanser er tildekket unntatt hørselen.

Kunstverket gjenskaper minner fra Bourgeois’ barndom da hun gjemte seg blant gobelinene som hennes familie restaurerte. I skjul av tekstilene lyttet hun til de voksnes samtaler. Den gjennomgående blå fargen relaterer seg til ikke å vite hva som skjer, til å være i mørket. Kunstnerens egne klær er en representasjon av henne selv og symbol på tiden som går. Edderkoppen, som er et sentralt objekt i Bourgeois’ kunst, overvåker det hele ovenfra og representerer hennes egen beskyttende mor.