Dragevasen

Hvorfor har en 600 år gammel vase fra Kina vært i Norge i over 100 år?

«Dragevasen» ble laget i Yongle-keiserens regjeringstid, mellom 1403–1424, under det berømte Ming-dynastiet – en periode på nesten 300 år (1368–1644).

Ming-dynastiet forbindes ofte med porselen. Det er blitt laget porselen i Kina både før og etter Ming-dynastiet, men det var i løpet av denne tiden at porselensproduksjonen nådde et spesielt høyt nivå, både kvalitetsmessig og i omfang. Det var også i denne perioden at kinesisk porselen ble en viktig eksportvare, til både asiatiske land og resten av verden. Sist, men ikke minst, det var i løpet av Ming-dynastiet at porselen begynte å se ut slik vi oftest ser det i dag: hvitt, med figurdekor i blått eller andre farger.

Hvorfor blått?

Før vi ser nærmere på dekoren, skal vi ta veien om verkstedet: Hvordan ble vasen laget? Først og fremst er det viktig å vite at porselen er en type keramikk. Denne massen må først formes – dreies, modelleres, presses eller støpes – før den glaseres og brennes. Det finnes flere måter å dekorere på. Det som er gjort her, er håndmaling med kobolt, som er et blått fargestoff. Kobolten tåler porselenets høye brennetemperatur (1350–1400 grader celcius), og kan derfor males på gjenstanden før den glaseres og brennes. Dette er hovedgrunnen til at blå dekor er så utbredt på kinesisk porselen. Koboltfargen ble importert fra Persia (nå Iran) under Yongle-keiserens tid, og det såkalte blåmaleriet har beholdt sin popularitet helt til i dag.

Dragen

Det hvite er porselensmassens farge. I kontrast til det hvite står den blå, håndmalte dekoren med dragemotivet. Dragen er malt direkte på vasen uten fortegning, med visse, nesten sorte, urenheter i blåfargen, som kjennetegner porselen fra denne tidlige perioden av blå-maleriet.  Dragen slynger seg rundt vasen fra venstre mot høyre og er omgitt av stiliserte lotusblomster og små krøller som kalles «lotus scrolls».

Dragen er et fabeldyr som er sammensatt av ni forskjellige dyr. I Kina er dragen et lykkedyr og assosieres med havet og det livbringende regnet. Den er symbolet for den høyeste makt og forbindes med keiseren.

Det gikk store leveranser av porselen til keiserhoffet fra byen Jingdezhen, som i løpet av Ming-dynastiet ble sentrum for porselensproduksjonen i Kina. Mest sannsynlig er denne vasen laget der.

Prinser og fyrster

Betyr det dermed at denne vasen er laget til keiseren? Ikke nødvendigvis. Dragemotivet var ikke eksklusivt for keiserhoffet. Dersom det ble brukt til keiseren, var det vanlig at dragen hadde fem klør. Som du kan se har denne dragen tre klør, noe som var forbeholdt keiserlige prinser og utenlandske fyrster. Like fullt er dette en stor og imponerende vase, og vi kjenner kun til fire andre slike vaser som er bevart. Uansett hvem vasen var tiltenkt, ble den på 1800-tallet kjøpt av nordmannen Iver Munthe Daae (1845–1924), som var generaldirektør for det kinesiske tollvesenet. Daae brakte vasen til Norge i 1888, sammen med sin store samling av kinesisk kunst. Kunstindustrimuseet i Kristiania (nå Oslo) fikk kjøpe deler av Daaes samling – blant annet denne vasen, som er en av museets absolutte høydepunkter.