Norge rundt med Nasjonalmuseet. Tresnitt av John Savio besøker Hurtigruten fra Svolvær til Hammerfest
John Savio (1902–1938) skildret landskap, dyr og mennesker i rytmiske og energiske komposisjoner. Allerede som fireåring i Sør-Varanger tegnet han reinen, og som ung mann flyttet han sørpå for å følge kunstnerdrømmen. Savio vendte likevel stadig tilbake til Nord-Norge, og han holdt fast på sin samiske identitet.
I 1930 ble den første utstillingen av Savios tresnitt arrangert i Tromsø, og han oppholdt seg mye i Svolvær og Tromsø i 1930-årene. Tresnittene hans var populære blant turistene i nord, men han måtte ofte selge dem billig for å tjene til livets opphold. I dag regnes han som en av tidenes fremste billedkunstnere i Norge.
Grunnet smittevern er det dessverre ikke mulig å komme om bord for å oppleve utstillingen, men følg med på museets Facebook og vår Instagramkonto for oppdateringer på turen.
Utstillingen er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Hurtigruten.
Norge rundt med Nasjonalmuseet
Denne sommeren skal flere kjente verk fra Nasjonalmuseets samling vises fram på sitt «hjemsted», og alle landets fylker vil få besøk. I noen tilfeller vises kunstverket på stedet der det ble skapt, mens i andre tilfeller er det motivet eller kunstneren som har en tilknytning til stedet.
Nye Nasjonalmuseet åpner i 2022
Når Nasjonalmuseets nye bygning i Oslo åpner 11 juni 2022, vil du kunne se igjen Forsommer og flere andre tresnitt av Savio. Du finner dem i Rom 73 sammen med andre kunstverk fra mellomkrigstiden, under overskriften Menneskets vilkår. Flere av Savios tresnitt vil også være utstilt i museets nye studiesal for grafikk og tegning. Vi ser fram til å ønske deg velkommen til det nye Nasjonalmuseet og til et gjensyn med John Savios kunst.
John Savio Muorravadjosat galledit riddoruvtto Spoalavuolis Hámmárfestii.
John Savio (1902-1938) govvidii eanadagaid, elliid ja olbmuid ritmmalaš ja energiijalaš komposišuvnnain. Juo njealjejahkásažžan Mátta-Várjjagis son tevdnii bohcco, ja nuorra dievdun son fárrii lulás čuovvut dáiddárniegu. Savio máhcai liikká álelassii ruovttoluotta Davvi-Norgii, ja son bisuhii iežas sámi identitehta. 1930:s Savio muorravadjosiid vuosttaš čájáhus lágiduvvui Romssas, ja son orodii ollu Spoalavuolis ja Romssas 1930-logus. Su muorravadjosat ledje bivnnuhat turisttaide geat fitne davvin, muhto son fertii dávjá vuovdit hálbái iežas birgemuša dihte. Odne oaivvildit son gullá njunuš govvadáiddáriid searvái Norggas.
Nationálamusea johtá miehtá Norgga
Dán geasi galget ollu dovddus dáiddabarggut Nationálamusea čoakkalmasas čájehuvvot iežaset “ruovttubáikkiin”, ja sii galledit buot fylkkaid riikkas. Muhtun sajiin čájehuvvo dáiddabargu dan sajis gos dat ráhkaduvvui, eará háviid fas lea motiiva dahje dáiddár mas/geas lea čanasteapmi báikái.
Ođđa nationálamusea rahpasa 2022:s
Go nationálamusea visti Oslos rahpasa geassemánu 11.b.2022:s, de sáhtát fas oaidnit Giđđageasi (Forsommer) ja eará Savio muorravadjosiid. Don gávnnat daid lanjas 73 ovttas eará dáiddabargguiguin gaskasoahteáiggis, bajilčállagiin Olbmo eavttut. Máŋga Savio muorravadjosa čájehuvvojit maiddái musea ođđa grafihka ja tevnnega oahpposálas. Mii illudit sávvat dutnje bures boahtima ođđa Nationálamuseai ja ođđasiid fas oaidnit John Savio dáiddabargguid.