• 5. mars–23. mai 2010
  • Nasjonalgalleriet

Bendik Riis (1911–88) er en sentral figur i norsk etterkrigskunst og fortsatt høyst aktuell i forhold til viktige tendenser i samtidskunsten. Hans kunst rommer eksistensielle ytterpunkter og kollektive minner knyttet til nødstiden på 1930-tallet, krigen og den tyske okkupasjon, samt den forsterkede nasjonale følelsen som preget det norske samfunnet utover på 1950-tallet. Riis har fanget opp dette i sin kunst og skrevet sitt eget liv inn i en felles historie.

Riis' kunst reflekterer ikke minst fascinasjon for det nasjonale slik det har preget store deler av norsk kunst fra J.C. Dahl og helt opp til 1960-årene. Med tanke på dagens aktuelle debatt om det nasjonale og flerkulturelle gir hans bilder oss et interessant perspektiv på denne sterke kulturelle og politiske føringen.

Politisk maler

Riis er en politisk maler som også har skapt en rekke verk basert på sin egen erfaring som pasient tvangsinnlagt på Gaustad sykehus fra 1946 til 1952. Disse bildene reiser et monument over den fysiske behandlingen som var vanlig ved datidens psykiatriske asyler, med forskjellige sjokkbehandlinger, lobotomi og kastrasjon. Hans kunst beveger seg i spennet mellom det rørende fantastiske og smertefullt traumatiske.

Største presentasjon av Riis' kunst

Det er snart tretti år siden man sist kunne se en større utstilling av Bendik Riis' verk i Oslo, dette var i en av overlyssalene på Kunstnernes Hus i 1983. I 1998 viste Galleri F15 ved Moss en retrospektiv utstilling. Den var laget av kunsthistoriker Jon-Ove Steihaug, som også er kurator for denne utstillingen og har skrevet en doktoravhandling om Riis' kunst. Utstillingen i Nasjonalmuseet vil bli den største presentasjonen av Riis' kunst som er gjort. I tillegg til å samle hans viktigste malerier og tegninger vil denne utstillingen for første gang også sette fokus på hans dikt og tekster.

Kurator for utstillingen: Jon-Ove Steihaug