Avtrykk. Tresnitt fra fem århundrer

I denne utstillingen kan du se tresnittets mange uttrykksmuligheter og funksjoner.

Til tross for varierende popularitet har den gamle tresnitt-teknikken vært i bruk siden 1500-tallet, og mye tyder på at tresnittet de siste årene har opplevd en fornyet interesse. Finnes det en forbindelse mellom dagens digitale billedmedier og fortidens tresnitt?

Et godt svar er massekommunikasjon. For fem hundre år siden ble tekst og bilder spredt til folk flest i form av tresnitt. Spranget er kanskje stort til dagens digitale reproduksjonsmedier, men den demokratiske tanken om mangfoldiggjøring og spredning av bilder utgjør fortsatt kjernen.

Trestruktur, strek og farge

Utstillingen, som hovedsakelig er basert på et utvalg fra museets samling, setter søkelyset på tresnittets uttrykksmuligheter og funksjoner. Inndelingen i ulike temaer forteller først og fremst om materialets og teknikkens rolle for bildeuttrykket.

Vi ser hvordan kunstnere som Edvard Munch og Paul Gauguin har benyttet treplatens struktur og årringsmønster som et estetisk element i sine tresnitt. Vi viser også den store variasjonsrikdommen i bruken av strek og flate: fra Albrecht Dürers tynne og presise linjespill til Emil Noldes mer røffe og kantete former.

Et annet tema i utstillingen er teknikkens muligheter når det gjelder bruken av farger, slik vi kan se i de avanserte japanske tresnittene fra 1800-tallet og senere hos Nikolai Astrup og Hanne Borchgrevink.

Tresnitt i prosess

Den tyske bildekunstneren Thomas Kilpper arbeider med tresnitt i store formater og med et samfunnskritisk perspektiv. I utstillingen har han fått en egen sal, hvor han bruker gulvet til å lage tresnitt og deretter montere avtrykkene som en tredimensjonal installasjon i rommet.

I utstillingen vil også en gruppe studenter fra Kunsthøgskolen i Oslo arbeide med et tresnittprosjekt som en pågående og kollektiv prosess. I en av salene vil de i perioder være til stede for å vise publikum hvordan de arbeider med mediet.

Kurator utstilling:
Møyfrid Tveit
Bodil Sørensen
Andrea Kroksnes
Kurator formidling: 
Frithjof Bringager
Anna Carin Hedberg
Prosjektleder: Elsebet Kjerschow

Kunstnere

Mamma Andersson; Berit Arnestad; Nikolai Astrup; Ernst Barlach; Georg Baselitz; Anna-Eva Bergman; Ståle Blæsterdalen; Marianne Boberg; Hanne Borchgrevink; Marianne Bratteli; Ugo da Carpi; A K Dolven; Albrecht Dürer; Thorbjørn Egner; Ludvig Eikaas; Magne Furuholmen; Paul Gauguin; Zinnia Gjengstø; Niclas Gulbrandsen; Gunnar S. Gundersen; Tom Gundersen; Guttorm Guttormsgaard; Johannes Borchgrevink Hansen; Tore Hansen; Erich Heckel; Utagawa Hiroshige; Totoya Hokkei; Katsushika Hokusai; Shunkōsai Hokushū; Eli Hovdenak; Mattias Härenstam; Erik Harry Johannessen; Ola Jonsrud; Asger Jorn; Iver Jåks; Marthe Karen Kampen; Anne Kampmann; Ludvig Karsten; Annette Kierulf; Caroline Kierulf; Harald Kihle; Thomas Kilpper; Ernst Ludwig Kirchner; Per Kirkeby; Torii Kiyonaga; Einar Lasse Kolsrud; Sonja Krohn; Utagawa Kunisada I; Jan Henning Larsen; Trine Lindheim; Ragnhild Løkke; Tachibana Morikuni; Edvard Munch; Karl Erik Nilsen; Emil Nolde; Tal R; Ørnulf Ranheimsæter; Johs Rian; Elin Rødseth; Knut Rumohr; John Savio; Karl Schmidt-Rottluff; Eystein Sigurdsson; Vilhelm Tveteraas; Kitagawa Utamaro; Félix Vallotton; Jenny Røed Vard; Gunhild Vegge; Ulla Wennberg; Erik Werenskiold; Frans Widerberg; Michel Wolgemut