Foto: Ina Wesenberg

Tekst på bokmål under

Bures boahtin! Velkommen til åpningen av utstillingen «Girjegumpi. Sámi arkitektuvragirjerájus / Samisk arkitekturbibliotek» i Nasjonalmuseet – Arkitektur.

Joar Nango lea olu jagiid mielde ásahan stuora čoakkáldaga mas leat badjel njeallječuođi girjji ja eará ávdnasat sámi ja eará álgoálbmotarkitektuvrra birra.
«Girjegumpi» fátmmasta sihke dán girjerádjosa ja sirddihahtti guođohanbartta mainna dat fievrreduvvo. Dát lea nomádalaš prošeakta mii rievddada iešguđetgekonteavsttaid mielde. Nasjonalmuseet – Arkitektur báikkis deavdá dagus olles Ulltveit-Moe-paviljonga.

Åpningstale ved Nasjonalmuseets direktør, Karin Hindsbo. 

Musikalsk innslag ved Katarina Barruk (vokal) og Arnljot Nordvik (gitar)

//

Arkitekten og kunstneren Joar Nango har gjennom flere år bygget en stor samling med over fire hundre bøker og annet materiale relatert til samisk og annen urfolks-arkitektur.
«Girjegumpi» betegner både dette biblioteket og den flyttbare gjeterhytta det fraktes i. Dette er et nomadisk prosjekt som endrer seg i ulike kontekster. I Nasjonalmuseet -Arkitektur fyller installasjonen hele Ulltveit-Moe-paviljongen.

Nangos samling rommer blant annet litteratur om samisk byggeskikk, om urfolksarkitektur generelt, arkitekturteori og postkolonial teori. Den er også et kunstnerisk prosjekt og en plattform for undersøkelser og diskusjoner. Hva er samisk arkitektur, egentlig? Hva kan samisk arkitektur være? Når er arkitektur en undertrykkende maktutøvelse? Og hva er arkitektens rolle i det hele?

Girjegumpi er et nomadisk prosjekt som endrer seg i ulike situasjoner og kontekster. Det ble vist første gang i Harstad i 2018, under Festspillene i Nord-Norge. Det har også vært vist på vintermarkedet i Jokkmokk, National Museum of Canada, og under Festspillene i Bergen. Når Girjegumpi ikke reiser, er det stasjonert ved Samisk senter for samtidskunst i Karasjok.

//

Arkiteakta ja dáiddár Joar Nango lea guhká čohkken girjjiid ja eará ávdnasiid main lea čanastat sámi arkitektuvrii. Namman Girjegumpi leat guokte davvisámegiel sáni oktii laktojuvvon: «Gumpi» lea barta mielgasiid alde man sáhttá fievrredit mielde, dábálaččat muohtaskohtera maŋis ja «Girji». Das šaddá «Girjegumpi». Sátni ja ráhkadus lea sihke girjerájus, arkiiva, ja huksehus man siste daid vurkkoda ja fievrreda.

Nango čoakkáldagas lea earret eará girjjálašvuohta sámi huksenvieruid ja oppalaččat álgoálbmotarkitektuvrra, arkiteaktateoriija ja postkoloniála teoriija birra. Dat lea maiddái dáiddalaš prošeakta ja guorahallamiid ja digaštallamiid vuođđun. Mii bat sámi arkitektuvra duođai lea? Goas lea arkitektuvra badjelgeahčči fámostallan? Ja mii lea arkiteavtta rolla obbalohkái?

Girjegumpi lea nomádalaš prošeakta mii rievddada iešguđet dilálašvuođaid ja konteavsttaid mielde. Dat čájehuvvui vuosttaš geardde Háršttáin 2018:s, Davvi-Norgga Riemuin. Dat lea maid čájehuvvon Johkamohki dálvemárkaniin, National Museum of Canada, ja Bergena riemuin, Festspillene i Bergen. Go Girjegumpi ii leat jođus, de orru dat Sámi dáiddaguovddážis Kárášjogas.