Arkitekturstriper

Med «Arkitekturstriper» ønsker vi å presentere en uvant form for arkitekturvisualisering. Utstillingen viser hvordan arkitekter bruker tegneseriemediet i eget skapende arbeid, samarbeidsprosesser, i formidling av egne ideer og konsepter og som virkemiddel i arkitekturkritikk.

Tradisjonelle arkitekttegninger er velegnet for å kartlegge problemstillinger, visualisere løsninger eller gi presis informasjon om tekniske detaljer, målestokk og utforming, men er ofte krevende å tolke for folk flest. Mange arkitekter har derfor valgt å ta i bruk tegneserienes særpregede sammensmelting av tekst og bilder som et supplement til konvensjonelle visuelle representasjoner. Sjangerens typiske billedspråk, bruk av lydmalende ord, snakke- og tenkebobler og variasjonsmuligheter for ulike utsnitt og perspektiv brukes for å skape fortellinger om menneskets møte med arkitekturen. Kombinasjonen av tekst og bilder gir mulighet for å uttrykke et komplekst budskap på en lettfattelig og poengtert måte, innenfor et formspråk som er lett tilgjengelig for et bredt publikum.

Utstillingen presenterer om lag 80 verk, de fleste er tegneserier skapt eller bestilt av arkitekter eller laget i samarbeid mellom arkitekter og tegneseriekunstnere. Flesteparten av verkene er innlånt til Nasjonalmuseet spesielt for denne utstillingen og gjenspeiler en stor geografisk og tidsmessig spredning. Et viktig utvalgskriterium har vært at tegneseriene består av flere ruter, som sammen forteller en historie.

Noen av verkene, som Le Corbusiers Lettre à Madame Meyer (1925) og Archigrams Space Probe / Zoom (1964), er ikke rene tegneserierepresentasjoner, men eksempler på sammensmelting av tekst og bilde som ligger nært opp til tegneserieformatet. Verk av tegneserieskapere som Winsor McCay (Little Nemo in Slumberland, 1911), François Schuiten og Benoît Peeters (Brüsel, 1992) og Chris Ware (Building Stories, 2012) er også representert fordi de har vært viktige inspirasjonskilder for arkitekters egen bruk av tegneserieformatet. Arkitekturmodeller, bøker, animasjonsfilmer og intervjuer utdyper forholdet mellom arkitektur og tegneserier og bidrar til å gi «Arkitekturstriper» et variert og rikholdig preg.

Utstillingen er inndelt i sju tematiske underkategorier: Inspirasjon, Personlige reportasjer, Fantasi, Konsept, Kritikk, Designverktøy og Presentasjon. Denne inndelingen er ment å tydeliggjøre hvordan og hvorfor arkitekter bruker tegneseriemediet. Tegneseriens potensial som formidlingsverktøy utnyttes i alle underkategoriene mens sjangerens muligheter for blant annet historiefortelling, virkelighetskonstruksjon og fremstilling av komplekse budskap vektlegges ulikt innenfor de sju underkategoriene. Utvalgte verk av blant andre Jean Nouvel, OMA, Drawing Architecture Studio, Alexandre Doucin, Håkon Matre Aasarød, Fréderic Bézian, Wes Jones og Jimenez Lai illustrerer den store variasjonsbredden i arkitekttegneserienes utforming – fra små og håndtegnede tegneserier til store formater og digitalt produserte verk.

«Arkitekturstriper» vises i Ulltveit–Moe-paviljongen og Hvelvet. Tegneseriens karakteristiske ruter og sekvensielle inndeling danner en helhetlig scenografi omkring verkene som stilles ut, og skaper en sammenheng mellom inspirasjonsverkene i Hvelvet og utstillingen i Ulltveit-Moe-paviljongen.

Utstillingen er inspirert av Mélanie van der Hoorns bok Bricks & Balloons. Architecture in Comic-strip Form.

Kurator for utstillingen er Anne Marit Lunde
Medkurator: Mélanie van der Hoorn 
Prosjektleder:   Nina Frang Høyum
Kurator formidling:   Eli Solsrud