Det norske glasshuset
Parallelt med utstillingen i Fehn-paviljongen som presenterer Lina Bo Bardis glasshus Casa de Vidro i São Paulo, viser vi en utstilling om norske glasshus i museets hvelv. Utstillingen tar utgangspunkt i hvordan norske arkitekter har eksperimentert med ideer om glasshuset, både før og etter andre verdenskrig. Den presenterer eneboliger av Arne Korsmo, Ove Bang, Sverre Fehn, Håkon Mjelva, Geir Grung, og Wenche og Jens Selmer. Her får du se hittil lite kjente tegninger fra prosjekter som i dag regnes blant høydepunktene innen norsk modernistisk arkitektur.
Beboerens naturopplevelse
Arkitekter promoterte glasshuset som et symbol på mental frigjøring gjennom hele 1900-tallet. I tiden rundt første verdenskrig skrev tyske ekspresjonistiske arkitekter flammende manifester om glass-strukturer som ville bidra til moralsk renselse i framtidens samfunn. Senere arkitekter som ble knyttet til betegnelsen internasjonal stil fremhevet at boliger med glassvegger forsterket beboerens naturopplevelse. Glasset skjerpet bevisstheten om behovet for kontemplasjon av naturen.
Grenser som forsvinner
Fotografiene i utstillingen uttrykker romlige erfaringer av glasshus, som vi også finner i PAM Mellbyes skildring av Geir Grungs hus på Jongskollen i Bonytt i 1964:
«Grensen mellom inne og ute, mellom kulde og varme, mellom teknikk og natur, er forsvunnet … Befridd for noe, men litt febril, seiler man videre i glassrommet under nattehimmelen, fyllt [sic] av dramatikk og en dristig lengsel efter å møte en hylende regnstorm som man kunde le av.»
Utstillingskuratorer: Talette Rørvik Simonsen og Markus Richter
Prosjektleder: Talette Rørvik Simonsen