Bjørn Winsnes, Administrasjonsbygning for Rikstrygdeverket, 1961. Arkitekt: Frithjof Stoud Platou

Fra 1950-årene markerte en kunstnerisk tendens seg i europeisk arkitekturfotografi. Flere fotografer utforsket arkitektonisk form for å uttrykke seg kunstnerisk. I Norge var Bjørn Winsnes (1925–2012) den viktigste representanten for denne retningen.

Det subjektive blikket på arkitektur

Fotografiene i denne utstillingen viser bygninger av arkitekter som Erling Viksjø; Eliassen og Lambertz-Nilssen; Robert Esdaile og Geir Grung. Her får du oppleve hvordan Winsnes fremhevet arkitekturens plastiske former og taktile overflater. Flere fotografier framstår som abstrakte komposisjoner. Andre gir en sosial miljøskildring, som var et særtrekk ved nordisk arkitekturfotografi i perioden.

Fotografi som kunstform

Utstillingen fremhever også en annen, men relatert, del av Winsnes’ praksis. Allerede fra midten av 1950-årene fremmet han fotografiet som et selvstendig kunstnerisk uttrykksmiddel, som del av en gruppering av fotografer med blant andre Kjell Sten Tollefsen, Berit Pettersen, Liv Ellingsen og Ivar Øiesvold. Kunstneren Gunnar S. Gundersen var en viktig inspirator for dem, og spesielt hans ideer om abstrakt komposisjon.

Winsnes var den første fotografen som mottok Statens kunstnerstipend, i 1969. Han var også med på å etablere Forbundet Frie Fotografer i 1974.

Hans arbeid som arkitekturfotograf har hittil fått lite oppmerksomhet. Utstillingen belyser hvordan hans eksperimenterende holdning stod i kontrast til mer konvensjonelt arkitekturfotografi, og kaster nytt lys på norsk arkitekturfotografi i 50- og 60-årene.

Mange av Winsnes’ fotografier fra samlingen stilles her ut for første gang. Utstillingen viser også innlånte fotografier fra Preus Museum av både Winsnes og Tollefsen. 

Utstillingskurator: Talette Rørvik Simonsen 
Prosjektleder: Talette Rørvik Simonsen