Le Corbusier – Litografi

Siden 1918 har jeg malt regelmessig hver dag. Gjennom maleriene fant jeg formene til min arkitektur.

Dette sier Le Corbusier i et intervju i 1962. Han ser seg selv først og fremst som plastisk kunstner. Det finnes ikke noe skille mellom maleri, skulptur og arkitektur i det kreative arbeidet – alt er en helhet. Jeg maler bilder som i sin natur er skulpturer, hevder han.

Vinteren 1966 åpner Kunstindustrimuseet i Oslo en stor utstilling om Le Corbusier – en minneutstilling noen måneder etter hans død. Kurator og arkitekt Robert Esdaile bygger en utstillingspaviljong inni museet, der reproduksjoner av arkitekturmodeller, skulpturer og malerier presenteres. Det norske publikummet må få øynene opp for Le Corbusiers varierte produksjon! Esdaile kjøper også ti originale litografier fra Le Corbusiers aller siste leveår. Disse blir høydepunktene i minneutstillingen.

For første gang siden 1966 vises nå disse grafiske verkene i en utstilling. Med «Le Corbusier – Litografi» utvider Nasjonalmuseet sitt fokus på sammenhengen mellom Le Corbusiers arkitektur og billedkunst. Mens «Le Corbusier ved havet», som vises i Villa Stenersen, presenterer kunstnerskapet i 1930-årene, konsentrerer denne utstillingen seg om 1950- og 1960-årene. I arbeidene fra denne perioden går lignende kurvede former igjen i arkitekturen, skulpturene, maleriene og de grafiske arbeidene.

Kapellet hans i Ronchamp fra 1955 sjokkerte det internasjonale arkitektmiljøet med sine skulpturelle og såkalt irrasjonelle former. Her presenteres det gjennom «øynene» til norske arkitekter, med fotografier fra samlingen og presseomtaler fra samtiden. Litografiene fra minneutstillingen i Oslo vises sammen med dokumentasjonsmateriale fra utstillingen.

Litografiene er innlånt fra Oslo kommunes kunstsamling. I anledning utstillingen er verkene nylig konservert. 

Utstillingskurator og prosjektleder: Talette Rørvik Simonsen
Formidlingskurator: Gudrun Eidsvik