Fire hus. Fire kvinner. Beate Hølmebakks arkitektur basert på litterære skikkelser
Nasjonalmuseet - Arkitektur åpnet igjen 26. mai.
Vi ber alle vise hensyn til hverandre og følge Oslo kommunes råd og regler om koronaviruset.
Beate Hølmebakks Virginia-serie (1995–2000) består av tegninger og modeller til fire hus som tar utgangspunkt i tolkning av fire litterære kvinneskikkelser. De forseggjorte blyant- og tusjtegningene er blant norsk arkitekturhistories hovedverk innen sjangeren papirarkitektur og ble kjøpt inn til Nasjonalmuseet i 2020. Papirarkitektur er prosjekter som kun finnes som tegning og ikke er ment for å bygges.
Virginia-serien viser til Virginia Woolfs essay «Et eget rom». De fire prosjektene er:
- Hus for en ung kvinne (Arne Garborgs Veslemøy fra Haugtussa)
- Hus for en mor og et barn (Henrik Ibsens Helene Alving fra Gjengangere)
- Hus for en husmor (Olav Duuns Ragnhild fra Medmenneske)
- Hus for en enke (Don DeLillos Lauren Hartke fra The Body Artist)
Selv sier Hølmebakk dette om prosjektet: «Bygningene er arkitektoniske tolkninger av de ulike kvinnenes situasjoner. Tolkningene er personlige og uvitenskapelige, arkitekturen er aktuell.»
Beate Hølmebakk en av landets mest markante arkitekter. Hun er professor i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og driver sammen med Per Tamsen arkitektkontoret Manthey Kula. Blant arkitektkontorets arbeider er minnested på Utøykaia og flere prosjekter for Nasjonale turistveger. Kontoret arbeider jevnlig med papirprosjekter.
Presseomtaler
Intervju med Beate Hølmebakk
– Å lage arkitektur av litteratur kan virke som en krevende øvelse, men for Hølmebakk handler det om det hun kaller «en fullstendig subjektiv og intuitiv prosess».
– Den frie koblingen åpner for en stimulerende dialog arkitekturen og litteraturen imellom – to kunstarter som sjelden nevnes i samme åndedrag.
Se samtale mellom Beate Hølmebakk, Vigdis Hjorth og Stina Högkvist her:
Se samtalen med Beate Hølmebakk og kurator Joakim Skajaa om Hølmebakks arkitektoniske tolkninger her: