Hølmebakks tegning til et tenkt hus inspirert av Virginia Woolf
Beate Hølmebakk, «Hus for en ung kvinne I», 1995. Fra Virginia-serien.
Foto: Nasjonalmuseet

Åpningen av utstillingen 16. april er dessverre utsatt som følge av retningslinjene for smittevern i Oslo. Les mer om hva dette betyr i Nasjonalmuseet her

Mer informasjon om åpningsdato kommer så snart vi vet mer. 

Beate Hølmebakks Virginia-serie (1995–2000) består av tegninger og modeller til fire hus som tar utgangspunkt i tolkning av fire litterære kvinneskikkelser. De forseggjorte blyant- og tusjtegningene er blant norsk arkitekturhistories hovedverk innen sjangeren papirarkitektur og ble kjøpt inn til Nasjonalmuseet i 2020. Papirarkitektur er prosjekter som kun finnes som tegning og ikke er ment for å bygges.  

Virginia-serien viser til Virginia Woolfs essay «Et eget rom». De fire prosjektene er:  

  • Hus for en ung kvinne (Arne Garborgs Veslemøy fra Haugtussa)
  • Hus for en mor og et barn (Henrik Ibsens Helene Alving fra Gjengangere)
  • Hus for en husmor (Olav Duuns Ragnhild fra Medmenneske)
  • Hus for en enke (Don DeLillos Lauren Hartke fra The Body Artist)   

Selv sier Hølmebakk dette om prosjektet: «Bygningene er arkitektoniske tolkninger av de ulike kvinnenes situasjoner. Tolkningene er personlige og uvitenskapelige, arkitekturen er aktuell.»

Beate Hølmebakk en av landets mest markante arkitekter. Hun er professor i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og driver sammen med Per Tamsen arkitektkontoret Manthey Kula. Blant arkitektkontorets arbeider er minnested på Utøykaia og flere prosjekter for Nasjonale turistveger. Kontoret arbeider jevnlig med papirprosjekter.