Hvordan har ideer om fellesskap preget arkitektur og byutvikling? Hva er det som får oss til å føle oss trygge i et rom? Kan arkitekturen bidra til å skape relasjoner til andre? Hva slags betydning har felleskap i skeive miljøer? Velkommen inn i en installasjon og utstilling som handler om både fellesskap og utenforskap!
Fellesskap og utenforskap
Nasjonalmuseet er en av Oslo arkitekturtriennales hovedsamarbeidspartnere. I 2022 så triennalen på nabolaget som et sted for fellesskap.
Den ene delen av utstillingen vil vise eksempler fra de siste 70 årene på hvordan ideer om fellesskap har preget arkitektur og byutvikling. Hvem har blitt inkludert og hvem har blitt ekskludert? Hvordan ser byutviklingen ut fra skeive, feministiske og andre marginaliserte perspektiver?
Etterkrigstidens boligbygging dreide seg i hovedsak om å huse og verne om kjernefamilien. Først utover 1960- og 70-tallet begynte en å tenke mer inkluderende og variert. Selegrend Hesthaugen utenfor Bergen er et eksempel på et prosjekt der det ikke lenger var kjernefamilien som skulle stå i sentrum. En tredjedel av boligene skulle reserveres «boligmessig vanskeligstilte» grupper.
The Stonewall Nation
Enerhaugen borettslag
Feministisk perspektiv
Byer blir i stor grad designet for biler og for menn, lød kritikken gjennom 70- og 80-tallet. Utstillingen vil vise eksempler på det feministiske perspektivet gjennom videomateriale, tegninger og arkivmaterialer. Blant annet fra arkitekt og forkjemper for lesbiskes rettigheter, Phyllis Birkby.
På 1970-tallet reiste Birkby rundt i USA og holdt Womens Environmental Fantasy Workshops for å hjelpe kvinner til å utforske hvordan arkitektur kunne sett ut dersom det ble tatt større hensyn til kvinners behov. Birkby besøkte også Norge.
Andre viktige stemmer fra denne tiden, var den feministiske arkitektgruppen Matrix, som ble opprettet i London i 1981. Gruppen var tidlig ute med å ha hovedfokus på betydningen av kjønn i utformingen av rom og sted. I dette foredraget fra 24. september 2022, kan du bli bedre kjent med Matrix.
MYCKET lager nattklubb i museet
3D-omvisning av utstillingen
Presseomtale
– I nattklubben Heaven sin garderobe skjer trans-formasjonen helt konkret. Alle besøkende blir tilbudt å ta på seg dresser, masker, sminke og smykker før de de går videre. Men man kommer ikke direkte inn på nattklubben, man ledes deri-mot ut på et åpent torg, omgitt av en by malt på veggen.
– At nordmenn blir gjort oppmerksom på at det finnes andre rammer å bo og leve livet sitt innenfor enn de ultrakonvensjonelle […], har høy verdi.
– The exhibition demonstrates a beautiful balance between the radical and the real.
– Arkitekturtriennalen er ikke for meg, tenker du. Jo, i år er den faktisk det.
– MYCKET recognises the importance that institutions and events as “Queer Culture Year” can play in nurturing diverse conversations and raising awareness on how different individuals need different kinds of spaces whether these are shared or individual.
–a captivating riot of colour and sound, shining the light onto what shared space means for the queer community, and providing a valuable perspective on placemaking.
– Da vi tre startet Mycket og ville skape arkitektur sammen, så kom vi på hvor viktige minner vi hadde av hvordan vi ble til som voksne mennesker på skeive nattklubber.
Skeivt kulturår 2022
I tillegg til å være en del av Oslo arkitekturtriennale vil utstillingen og de tilhørende arrangementene også være en del av museets markering av Skeivt kulturår.