A Rake’s Progress 1732–34 av William Hogarth
I forbindelse med Nasjonalmuseets utstilling «Grayson Perry – Innafor og utafor» inviterer vi publikum til et intimt møte med bildefortellingen «A Rake’s Progress». Serien består av åtte malerier utført i 1732–34 av den engelske maleren William Hogarth (1697–1764). I 1735 utgav han bildene som grafiske blad, og det er disse du nå får mulighet til å se i denne utstillingen.
Bakgrunnen for at «A Rake’s Progress» stilles ut samtidig som Grayson Perry-utstillingen, er at Perrys bildevevserie «The Vanity of Small Differences» fra 2012 er inspirert av Hogarths berømte fortelling, hos Perry iscenesatt i samtidens Storbritannia. Perrys bildeserie med seks vevde tepper vises her på TV-skjermen, sammen med Hogarths originale trykk.
En ny samfunnsengasjert kunst
William Hogarth blir ofte omtalt som den engelske malerkunstens far. I løpet av 1700-tallet vokste Londons folketall enormt, og byen fikk en stor pengesterk middelklasse. De etterspurte en malerkunst som reflekterte hverdagslivet og smaken deres. Det var hoffet og adelen som hadde satt premissene for bildekunsten, og smaken i utførelse og tematikk var under det kongelige kunstakademiets kontroll. Akademiets kunstneriske forbilder, og også mange av kunstnernes, var den italienske og franske kunsten. Mytologiske og religiøse temaer, og den formelle stilen, hadde ikke like stor appell blant den nyrike middelklassen. Det skapte et nytt kunstmarked som gav mulighet for kunstnere å livnære seg uavhengig av akademiet og sponsing fra overklassen. En ny type kunst vokste fram: bildefortellinger som tematiserte det moderne livet i storbyen i alle fasetter.
A Rake’s Progress
«A Rake’s Progress» (En libertiners framgang) er fortellingen om Tom Rakewell. Historien begynner med at Tom arver penger etter sin far. Det er en betydelig sum penger den gjerrige og asketiske kjøpmannen har etterlatt ham. Tom er en skjørtejeger og har hang til festing, gambling og luksus. Han er født inn i middelklassen, men aspirerer mot overklassen. Arven forsvinner fort, og han blir arrestert fordi han skylder penger. Hans tidligere forlovede redder ham ut av knipen. For å skaffe seg en ny formue, gifter han seg med en rik, gammel enke. Han mister hele formuen ved spillebordet og ender opp i gjeldsfengsel. Tom ender sine dager på mentalsykehus, nedbrutt av syfilis.
Hogarths fortelling består av actionfylte bilder, en satirisk fortellerform og med mange henvisninger til kjendiser, klasseidentitet og smak. Vi følger Tom på en reise gjennom samfunnsklassene i 1700-tallets London.
The Vanity of Small Differences
Bildeteppe-serien «The Vanities of Small Differences» (De små forskjellers forfengelighet) er Grayson Perrys forestilling om hvordan Rakewells historie kunne ha utspilt seg i samtidens Storbritannia, men med et annet utgangspunkt. I Graysons fortelling møter vi Tim Rakewell som er sønn av en alenemor fra arbeiderklassen. Tim er en datanerd og tar spranget ut av arbeiderklassen gjennom en universitetsutdannelse innenfor informatikk. På universitetet møter han sin framtidige kone som kommer fra den veletablerte middelklassen. Tim bygger opp et suksessrikt datafirma og lever etter hvert et velstående familieliv i den øvre middelklassen. Da han selger firmaet sitt blir han superrik og kjøper et gods på landet med adelen som sine naboer. Men han kan kun beundre overklassen fra utsiden uten håp om å bli en av dem. Tim rammes av en midtlivskrise, han skaffer seg en ny ung glamorøs kone og en Ferrari. Han unnslipper imidlertid ikke sin klassebakgrunn og rånekulturen, og ender sine dager i en trafikkulykke.
Som Hogarths fortelling, er også Perrys bilder fulle av handling og historien formidles gjennom satire og humor. Serien inkluderer en rekke referanser til smak, klasseidentitet og skildrer en reise gjennom dagens britiske klassesamfunn.